Det er dyrt å være fattig

Det er dyrt å være fattig, som betyr at vi bare må være enda mer bevisst og enda lurere.

En venn sa nylig til meg “Det er dyrt å være fattig”. Det han mente var hvordan rike får mer og bedre kreditt og dermed slipper å spare mesteparten av pengene sine i en konto med lavere rente. Men jeg begynte selvfølgelig å vurdere andre måter det er dyrt å være fattig.

La oss snakke om det!

Hva hver enkelt av oss trenger for å ha tak over hodet, mat, klær, transport og jobb vil variere avhengig av hvor vi bor, hva vi spiser og hva vi jobber som. Det er allikevel ikke å stikke under en stol at det er et viss basisbehov vi alle trenger som har en basiskostnad og jo nærmere vår lønn kommer til dette basisbehovet, jo lavere er muligheten for at vi har penger til overs for å gjøre lure ting med.

Det er selvfølgelig mulig å ha en millionlønn og allikevel ha utgifter som overgår denne inntekten, se bare på hva kjendisene bruker penger på i programmet “I lomma på Silje”. Men de med millionlønn har i hvert fall en mulighet til å redusere forbruket sitt og spare ekstra. De som er lavlønnet vil kunne redusere utgiftene til et viss punkt, men på ett eller annet nivå vil det være stopp i hva man kan redusere. Dette er tydelig illustrert i overskriften på en artikkel fra 2015 om Luksusfellen.

Hvordan kan det å ha et redusert overskudd for å ‘gjøre lure ting med’ påvirke og intensifisere fattigdommen hos oss?

Før vi går videre; jeg anser meg selv som midt på treet, økonomisk sett. Jeg er veldig oppmerksom på at det er mange der ute som har det mye lettere enn meg selv økonomisk, jeg er også VELDIG klar over at det er mange der ute som har det mye verre enn meg. MEN jeg må fremdeles snakke ut i fra mitt eget ståsted og forklarer derfor hvorfor jeg får dårligere råd, med det inntektsnivået jeg er på.

Investering

Som vennen min, nevnt over, var inne på, vil man med en lavere inntekt måtte spare en større prosent av inntekten i en buffer. Tommelfingerregelen i Norge er to månedslønner men jeg vil si 3 – 6 måneders utgifter. I disse permiteringsdager er jeg veldig takknemlig for at jeg har såpass mye spart. Mens noen som tjener mye mest sannsynlig også har flere utgifter, vil de også ha større effekt av å redusere utgiftene sine, skulle det begynne å knipe.

Med å spare en større andel av inntekten sin i en buffer, vil det også gå lengre tid før vi klarer å begynne å investere og vi vil ha mindre penger å investere med. Og det taper vi penger på.

En bieffekt av dette er at skulle noen med lavere lønn ønske å tjene ekstra på investering, må de også ta større risiko for å få disse pengene. Større risiko kan lønne seg men det kan også betyr større tap.

Det er krise og så er det KRISE

Med en lavere inntekt vil en uønsket hendelse raskere bli en krise enn om man har enn høy inntekt. Vedlikehold og reparasjon av bil og hjem vil koste omtrent det samme om du tjener mye eller lite, men for den som tjener mindre vil reparasjonen koste en større andel av inntekten enn for den som tjener mer.

Dersom lønnen ikke rekker til kan man da, forhåpentligvis, benytte seg av bufferen for å betale regningen. Eller enda verre, bruke kredittkort for å betale for det. Har du en høy lønn og god råd, vil en eventuell kredittkortregning kunne betales tilbake raskere, enn det gjør for den familien som allerede sliter med å få hjulene til å gå rundt. Det samme vil også gjelder for bufferen og hvor fort det tar å spare den opp igjen.

Kvalitetsklær vs klær vi har råd til.

Vi ser det også med klærne vi kjøper. Dyre klær vil som regel ha en bedre kvalitet, de vil beholde farge og fasong bedre, og det vil mest sannsynlig ta lengre tid før de slites ut. Og skulle de bli ødelagt ‘før sin tid’, vil det være lettere å klage da man helt klart forventer bedre av dyrere klær enn billige. Dette er selvfølgelig en viss generalisering, det finnes dyre klær som har dårlig kvalitet og det finnes billige klær som har god kvalitet. Allikevel, de som har mer penger til overs i løpet av en måned, vil ha råd til å kjøpe flere kvalitetsklær og dermed i lengden bruke mindre penger på klærne sine, enn de som ikke har like mye til overs og dermed må kjøpe det de har råd til og heller erstatte den oftere.

Bolig

Her kjenner jeg presset. Min drøm, når jeg skulle kjøpe meg en leilighet, var å kjøpe en leilighet med to soverom. Dette var for å fremtidssikre boligen min for å en familieforøkelse men før det, ha mulighet til å leie ut et soverom for å få en ekstra inntekt. Men jeg hadde ikke råd å kjøpe en leilighet som både hadde to soverom og samtidig lå såpass sentralt plassert at jeg slapp å kjøpe en bil, så jeg har mitt leilighet i dag, med ett soverom. Med å kunne leie ut deler av leiligheten, ville jeg kunne brukt denne inntektskilden til å betale ned ekstra på boliglånet og dermed redusere lån og øke eierskapet av boligen fortere. Med min akkurat-gjennomsnittelig inntekt og med liten egenkapital som jeg hadde klart å skrape sammen, var det ikke råd til mer. Noen som sparer mer og ikke minst, har en høyere inntekt, vil ha råd til å kjøpe noe større, fortere.

Lån og ikke minst renter

Og når vi snakker om bolig, la oss også snakke om boliglån. Idealen i Norge er å eie din egen bolig, og dermed ‘betale deg selv, når du betaler ned på lånet’. Problemet er at mange, deriblant meg, har et såpass stort ønske om å eie, at vi låner mer enn fornuftig. Det er en liten veiledning for når du kan begynne å investere, og det er når du eier mer enn 35 % av boligen din. Dvs at boliglånet ditt bare er 75 % av boligens verdi og i dag forlanger bankene at du har 15 % egenkaptial minst, og låner 85 %. Men dette er bare det ene aspektet.

Du må også se på hvor mye av inntekten din går til å dekke alle lånene dine, ikke bare boliglånet. I dag går 40 % av månedsinntekten min til å dekke mine vanlige lån, og i tillegg har jeg en fellesgjeld jeg ikke har helt kontroll på. Men basert på hvordan det har blitt redusert de siste to årene, kan jeg gjette litt. Jeg beregner derfor at jeg i dag MÅ bruke 50 % av månedslønnen min, for å dekke lånene. Og det mest irriterende er at over 10 % av dette er renter. En ganske stor andel av inntekten min, ikke sant? Renter jeg betaler er den mest verdiløse måten jeg kan bruke penger på, men jeg valgte nå på et eller annet tidspunkt å ta opp lånet, og da må jeg betale det også. Jeg forsøker å redusere hvor mye jeg betaler, med å betale ekstra der det hjelper. Det betyr at jeg i dag har mindre å rutte med, både for investering og gjøre andre gøyale ting, det betyr også at jeg må betale mindre i lån senere.

Økonomisk kunnskap og kjennskap

NB: Dette er en generalisering og vil ikke gjelde alle (selvfølgelig):

Det er en større sjansen for at noen med høyere inntekt lærer seg mer om personlig økonomi, investering o.l. enn noen med lavere inntekt. Fordi penger i stor grad er tabulagt, er det mer akseptabelt å snakke om pengene man har til overs enn at man ikke har så mye penger til overs. Og basert på mitt eget lille vindu i verden: Sjansene for at jeg snakker om og hører om investeringstips rundt kantinebordet er mye større når jeg sitter med direktørene og lederne i selskapet, enn når jeg sitter med saksbehandlerne. Faktisk det siste som ble sagt om investering blant saksbehandlerne var at investering bare eksisterte for å få fattige folk til å gi bort pengene sine og for at rike skulle få mer….

Luksusfellen

Igjen, en generalisering men de som har penger, som vet de har penger og som vet at andre vet at de har penger, trenger ikke bruke så mye penger for å vise at de har de. For hvorfor ellers vil folk som ikke har råd til det, kjøpe luksusbiler de ikke har råd til, klær de ikke har råd til, oppgradering av teknologi de ikke har råd til og reise på fancy, spennende og ikke minst dyre ferier?

(Jeg er fullt klar over at enkelte bruker penger pga mental sykdom men jeg opplever at de ikke kjøper så mye luksusvarer som overforbruker, derfor holder jeg de litt på siden her.)

Det er en del interessante undersøkelser gjort i USA i hvert fall, som går igjennom hvem den vanlige millionæren er. Bøker som “The millionaire next door” og “The everyday millionaire” (Linker til Amazon. Ikke affilierte) snakker veldig om hvordan den vanlige millionæren i USA har blitt millionær, ikke pga en millionlønn og lederstillinger men av bevisst forbruk og lure valg.

Betyr det at dette er håpløst?

Neida, det jeg syns er ekstra kjekt med personlig økonomi, er at det er 80 % adferd og 20 % matematikk. Tallene betyr noe selfølgelig, men adferden vår over tid, har mye mer å si. Som jeg never over, det er fullt mulig å ha en millionlønn og allikevel gå i minus!

Det jeg ønsker å få frem i dette innlegget er at skal vi som ikke tjener så godt komme oss ut i fra ‘måned-til måned’ hjulet, må vi være mer bevisst, ha en større plan, gjøre lure valg over lengre tid. Og det er mulig å gjøre det. Over har jeg en liste over hva som er vanskelig for oss med lavere inntekt å gjøre, men det betyr også at det er viktig å gjøre det. Å bruke tid til å finne kvalitetsklær som også er rimelig, å betale ned gjelden og investere når det er mulig, å spare opp en buffer og å kjøpe det vi har råd til.

Det er hele poenget med denne bloggen, youtube kanalen og instagrammen min, for å holde meg ansvarlig for planen min, for å holde meg på stien og gir meg mulighet til å snakke fritt om min store lidenskap med penger, som mine nærmeste sikkert ville blitt lei av å høre på, hadde jeg ikke hatt dere.

Hva er deres langtidsplaner og hva har dere begynt å gjøre først?

#fattigdom #rikdom #fattig #rik #investering #gjeld #renter #luksusfellen

2 kommentarer
    1. Kjøpe småbruk og jobbe deltid for å kunne nyte småbruket er langtidsplanen. Første steg var buffer – det er jeg ferdig med. Andre steg: betale ekstra på boliglånet for å kunne totalt sett betale mindre renter (noe lavere månedbeløp hver måned = frigjøre mer penger til ekstra nedbetaling). Neste steg: finne en måte å få inn noe mer inntekt for å få nok lån av banken til å kjøpe småbruket… 🙂

      1. Vi har veldig like drømmer, selv om jeg kan klare meg med en større hage og ikke nødvendigvis et småbruk. Og vi har lignende metoder for å komme til det punktet! Betale ekstra, blogger, youtube-er, Se om det fører til noe for oss begge! “Krysser fingrer”!

        Lykke til med ekstrabetalingene dine, hjemmekontor, booktube og den nye renta!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg