Det ultimate målet: Å være lykkelig

Er du lykkelig? Det er kanskje litt tabu-lagt å innrømme at man ikke er det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har spurt noen om de er lykkelig, kanskje fordi jeg er redd. Hva om de sier nei? De fleste som får spørsmålet vil nok uansett svare ja, enten fordi de er det, eller fordi det er forventet. Vi har det jo så godt her i Norge. Man kan jo ikke være annet enn lykkelig.

For min egen del, vil jeg si at ja, jeg er lykkelig mesteparten av tiden, bortsett fra de gangene jeg begynner å tenke på alt jeg enda ønsker meg i livet. Alt som er vanskelig å få. I slike stunder prøver jeg nå å riste følelsen av meg med å ramse opp alt jeg er takknemlig for. Det er ikke alltid jeg kommer på å gjøre det, men når jeg gjør det, er det nesten som magi. En varm, ekspanderende følelse begynner i magen og brystet. Det sprer seg utover, til følelsen kan kjennes i fingertuppene.

Jeg prøver å ha noen stoppskilt i hverdagen, noe som skjer akkurat passe jevnlig, hvor jeg blir minnet på om å stoppe, tenker på hva jeg er takknemlig for, før jeg fortsetter med livet. Lunsjen er en av disse. Vi har varm lunsj på jobb, det koster oss alle 350 kr i måneden og bedriften sponser resten. Siden nyttår har det vært noen ny som drifter kantinen og de er helt fantastiske. Det er ikke vanskelig å være takknemlig når man kommer dit og få slikt nydelig mat. Et annet ‘takknemlighetsutløser’ er onsdagens innlegg er ett av disse. Jeg håper det også kan være en påminner til deg. Jeg håper du nå finner frem et papir eller blankt ark på pc-en, og veldig raskt begynner å skrive ned alt du er takknemlig for. Du trenger ikke lese resten, for nå skal jeg ‘bare’ ramse opp hva jeg er takknemlig for. Hvis du slutter å lese, så håper jeg du har en strålende flott, og uperfekt dag uansett!

Jeg er i dag takknemlig for familie, både de som er født familie og de som er inngifte. Til og med familien til inngifte er jeg takknemlig for. De har vært med på å skape mine nye familiemedlemmer og fortjener derfor uansett en stor takk.

Jeg er også takknemlig for venner, venner som bryr seg om meg og som jeg kan bry meg om tilbake igjen. De som lar meg hjelpe de og føle meg nyttig, de som tilgir meg når jeg ikke klarer å stille like mye opp. De som jeg deler historier med, vi som finner på gøyalle ting sammen, vi som er glad i hverandre.

Akkurat i dag vil jeg også takke forfattere. Forfattere som tar en sjanse og begynner å skrive for å underholde og dele av seg selv. Forfattere som risikerer å bli avvist, men som føler en slik trang til å skrive allikevel, at de ikke kan la vær. Forfattere som bruker fantasien for å underholde seg selv og dermed underholder andre også. Og akkurat i dag tenker jeg spesifikt på tre forfattere, uten å nevne navn. To av de er ungdomsårenes helter. Jeg har nylig begynt å lese noen bøker jeg falt pladask for for 17 år siden. Jeg syns fremdeles de er gode. Jeg ga også bort en bok i helgen som var, fra den andre forfatteren. Jeg håper tanteungene mine vil like historiene der like mye som jeg har gjort. Den siste forfatteren kommer ut med en ny bok om en uke. En lang uke og jeg klarer nesten ikke vente.  Det er allikevel ikke så mye annet å gjøre. Bortsett fra å gå tilbake å lese teaserene forfatteren har lagt ut. Jeg tror jeg går å gjør det nå.

Har du lest så langt, så håper jeg du nå begynner på din egen liste, og at du så har en strålende flott, og uperfekt dag.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg