Eksperiment: Ufør – Budsjettet

Hvordan kan man prioritere det som gir glede og trygghet, når inntekten man får, er på det minimale? Jeg skal prøve, denne måneden, å leve på den inntekten jeg ville fått i uføreforsikring (sånn ca) og se hvordan det går. Det er hovedsakelig to ting jeg vil undersøke.

  • Ville jeg hatt råd til å beholde leiligheten?
  • Vil jeg fremdeles kunne spare? Spare til pensjon, spare til veldlikehold. spare til kriser.

Vel, nå begynner jeg å få en ide av dette. Nå er budsjettet satt, det kan og må kanskje endres, men totalt sett ville jeg spart 500 kr i fond (langsiktig sparing), ca 600 kr i mellom-sparing (veldlikehold til leilighet, oppgraderinger og ferie) og 600 kr for kortsiktig sparing (helse og klær). Det er ikke mange marginer å gå på!

Over ser dere en oppsummering av hvordan budsjettet er kuttet. Jeg har slått sammen mange kategorier, for å få plass til det på tavlen og gjør det oversiktlig. Men dere ser tydelig hvor det er endringer.

Dersom dere ønsker en nøyere gjennomgang, hvor jeg også snakker om hvordan jeg gikk frem for å finne ut av dette, hvilke unntak jeg har (for livet stopper jo ikke etter denne måneden), og andre ting: Ta å se videoen nedenfor. 🙂

#Ufør #eksperimentufør #budsjettutfordring #ufør #personligøkonomi #økonomi

 

2 kommentarer
    1. Jo, men så kommer krisene for oss som er uføre lenger enn en måned. Komfyr, vaskemaskin, rørlegger, elektriker, og det koster ALLTID mer enn man har skrapt sammen på sparekontoen. Den tømmes, man sper på med cash fra kredittkortet, må betale ned det pluss starte sparing på nytt. Tannlege? Glem det. Er du ufør, har du gjerne medisinutgifter, det er slett ikke alt som er på blåresept og fritatt for egenandel. Bil? Nei, ikke råd. Ferie? Nei, ikke råd. Strømprisen til himmels, og du må endre på budsjettet for ikke å få krise. Kommunepolitikerne roter med egne budsjetter og innfører eiendomsskatt for å redde seg. Du må ut med enda mer. Den økes gjerne hvert år. Kommunale avgifter øker hvert år. Uføretrygden henger mer og mer etter. Mye av maten i Norge er dyr, men det er fullt mulig å leve ganske bra og billig, man må bare overse biffen og sånt i kjøledisken. 🙂

      Og….kan man beholde bolig, bør man ofre mye for å klare akkurat det. Alternativet kan bli dyrere, og husleie går til noen andre…
      Boligen er min. Selv om den er lite å skryte av og ikke særlig verdifull, er den min. Det gir en slags trygghet.

      1. Du har så helt rett! En måned kan aldri gi en faktisk og helt ekte følelse av den frykten jeg ser for meg jeg ville hatt, dersom jeg vet at jeg nå, med å bruke dette, ikke har råd til neste krise. Det er to forskjellige ting: Det å vite at jeg ville kjent en frykt og det å faktisk kjenne på frykten!

        Tusen takk for at du formulerer deg så bra for å vise frem det synet og den opplevelsen alle som ikke har vært i situasjonen, ikke kan vite om.

        Neste video handler nettopp om hvordan dette eksperimentet aldri kan gi et korrekt bilde av hvordan det faktisk er å måtte klare seg bare på uføretrygd. Jeg håper det vil gjøre deg og alle andre som har tatt kontakt med meg for å hjelpe meg forstå, stolt.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg