Husmorsutfordringen: Perfekt dreper motivasjon

Det er ikke vanskelig å begynne nyttårsforsettene, livsstilsendringer eller å endre vaner; det er vanskelig å holde det gående. Den første utfordringen kommer som regel dagen etter perfekt. Dagen etter du brøt målet ditt, første gang. Første gangen du droppet treningen, første gangen du falt av vann-vogna, første gang du handlet noe du ikke skulle handle, første gangen du droppet å ta ryddeutfordringen tilsendt deg på mail. Når du har ‘feilet’ første gangen, det er da det er vanskelig å begynne igjen. Selv om du ikke mente å feile. Selv om du visste at du ikke ville få et perfekt resultat. Du kan, mentalt og i teorien være fullt klar over at du ikke er perfekt, men det å feile er en så mental knekk, det er vanskelig å komme seg på hesten igjen.

Kjenner du deg igjen?

Jeg har allerede måttet sette meg på hesten igjen! Denne måneden kjører jeg en husmorsutfordring, som vil si jeg skal rydde og organisere i hjemmet. Jeg har meldt meg på en “January Cure” hvor hjemmesiden ‘Apartment Therapy’ sender meg en utfordring daglig, i hverdagene, for en kort og enkel oppgave å gjøre i hjemmet. For å få det ryddig og organisert. En måneds lang dyp-dykk utfordring for å få bedre kontroll.

Det begynte mandag 6. januar og allerede torsdag droppet jeg ‘dagens’ oppgave. Jeg var syk. Fredag var jeg hjemme fra jobb og jeg brukte helgen på komme meg igjen. Forkjølelsen har vedvart og selv om jeg først i går hadde energi til å gjøre noe mer (når jeg virkelig kjente etter), fristet det ikke i det hele tatt å lete frem mailene jeg var blitt tilsendt. Tilsendt men ikke lest. Fem uåpnet mailer i innboksen min, som en konstant påminner på hvordan jeg hadde feilet utfordringen, bare en uke inn.

Første hinder jeg overkom, var faktisk å lese alle mailene og oppgavene jeg ikke hadde gjort. Helgen skulle blitt brukt til å vaske alle gulv. Det får holde å tørke over gulvet med støvmoppen av og til. Blomster har jeg ikke kjøpt, meditering på hva leiligheten trenger kan jeg droppe, kunst henger jeg ikke opp mens veggene står uferdig…. Der! Tirsdagens oppgave, bruke 30 minutter på å rydde i et skap, det er jo egentlig noe jeg kunne gjøre.

Men jeg hadde ikke lyst. Når fire oppgaver allerede er forbigått, gjør det virkelig noe om den femte også blir det? Dessuten var jeg sulten (maten sto i oven), jeg hostet veldig, var utslitt. Unnskyldningene sto i kø.

Det var bare det at jeg uansett måtte vente på at maten skulle bli klar, og jeg var virkelig sulten og utålmodig. Det ville være 30 min til maten var klar uansett, så hvorfor ikke gjøre det, for å få tiden til å gå? Så jeg begynte. Med det mest overfylte rommet i leiligheten min: Kottet.

Det var på kottet jeg begynte å stable kjøkkenutstyret når jeg pakket det ned for 6 måneder siden. Det er der jeg har flyttet stolene, vaskemidlet, mye av det som ikke skulle være i stua mens vi holdt på, og i det siste: Alt av verktøy og oppussingsutstyret som jeg ikke ville ha i leiligheten lengre. Det har lenge vært et problematisk rom å komme seg inn i, og det har i hvert fall ikke vært prioritet i forhold til å tørke støv fra bygge-prosjektet.

30 minutter er ikke lenge, som var en stor fordel her. 30 minutter betydde at jeg ALDRI ville bli ferdig, jeg kunne slappe av og bare prøve å få det bedre. Og alt var bedre enn det som var!

Jeg bar ikke ut alt selvfølgelig. Det ville tatt for mye tid. Men jeg bar ut det som sto midt på gulvet. Jeg plukket frem det som skal kastes, det som allerede nå har en annen, spesifikk plass (som vinglassene) og de kasserollene som jeg ikke lenger kan bruke med induksjon-kokeplaten jeg nå har, ligger i karanteneboksen min.

Det var også deilig å kunne hente frem stolene til spisebordet.

Det var noen ganske store ting som kunne flyttes ut fra kottet, ting som hadde stått helt bakerst. Det gjorde det mye lettere å sette ting inn igjen. Alt i alt brukte jeg 15 minutter på flytte ‘alt’ ut av kottet, 10 minutter på å sortere, rydde og vaske gulvet, og 5 minutter på å sette ting tilbake igjen.

Og så brukte jeg 5 minutter på å rydde rundt og på spisebordet, for å kunne ta bildet med stolene. La meg være ærlig på det. Jeg har gått i instagram-fellen, og prøver å få ting finere, for å få et mer effektivt bilde… Håper dere kan tilgi meg!

 

Hva jeg har lært.

Perfekt dreper motivasjon! 30 minutter er ikke mye tid men det gjorde en stor forskjell. Med en slik begrenset tid, var det aldri snakk om å gjøre ting ‘ferdig’. Som var bra siden jeg ikke vet hvordan ‘ferdig’ skal være. Det handlet bare om å gjøre ting bedre. Dette hjalp veldig for å få meg motivert og gjør meg oppmerksom på hvordan mitt ‘hemmelig’ ønske om å få ting perfekt, stopper meg fra å prøve i det hele tatt. Rasjonelt vet jeg at ingenting er perfekt og det er håpløst å prøve, men noe i meg har enda det ønsket. Og perfekt dreper motivasjon! Jeg må vurdere om jeg alltid har hatt denne oppfatningen. Alle vennene mine har det perfekt ryddig hos seg, og jeg har alltid hatt det rotete. Har jeg aldri hatt det ryddig, fordi jeg visste jeg ikke kunne få det til slik de har det? Noe å meditere på.

Spørsmål til deg

Hva trenger du å ha ‘perfekt’ som du derfor sliter med å gjøre? Og hvilken utfordring jobber du med nå?

#husmorsutfordring #nyttårsforsett #dagenetterperfekt #rydde #vaske #organisere

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg