Hva om jeg ikke hadde lån?

Hva betyr det å være gjeldsfri og ikke skylde penger til noen? Dette er en diskusjon jeg har noen ganger i måneden og det er mange som ikke forstår det. Argumenter som at “Du må betale mer i skatt”, “Hvorfor ofre mer nå, når du kan ofre litt over hele linja” og den deprimerende “Jeg skal ikke ha arvinger, så gjelden dør med meg. Selg leiligheten, så går det opp i opp.” er noen av argumentene jeg har hørt. Så her vil jeg ta opp noen ‘mytene’ og tankene jeg har rundt dette.

Du må betale mer i skatt.

Det stemmer, du må betale mer i skatt. MEN det du betaler mer i skatt er mindre enn du betaler i renter på lånene i dag. Eksempelvis: La oss si at du i dag betaler 1000 kr i skatt og 100 kr i renter. (Jeg bruker lave tall for å gjøre det mer synbart). Er du gjeldsfri betaler du i fremtiden ca 1030 kr men ingenting i renter. Så mens du var i gjeld betalte du 1100 kr, som gjeldsfri betaler du ca 1030 (Jeg husker ikke om vi får 23 eller 28 % av rentene tilbake på skatten, så derfor skriver jeg 1030).

Jeg kommer til å ha SÅ mye bedre råd når jeg ikke lengre har lån!

Vel, ja. I dag betaler jeg ca 9000 kr i måneden på lånene mine. De pengene vil jeg kunne disponere som jeg vil når jeg ikke lengre har noen lån. MEN det er en grunn til at vi har lån i dag. Så de pengene jeg i dag betaler til lån, må/bør jeg spare slik at jeg ikke havner i gjeld i fremtiden. For eksempel har jeg i dag boliglån. Skulle jeg mirakuløst klare å kvitte meg med dette lånet, vet jeg også at denne leiligheten jeg bor i ikke er den siste boligen jeg har. Så det jeg sparer på å ikke betale boliglån, må jeg spare slik at jeg kan ha mer penger på bok når jeg kjøper en større bolig. Det samme er det om har lånt penger for bil, vedlikehold på bolig, kjøp av noe nytt, stort noe. Det er alltid noe man må spare til.

Det eneste jeg vil spare penger på, den dagen jeg er gjeldsfri, er at jeg ikke betaler renter. Bildet nedenfor viser hvor mye jeg har betalt i renter de siste årene. Litt over en månedslønn hvert år eller litt over 2000 kr hver måned.

Hvorfor ofre ekstra mye nå, når du kan fordele ut det du ofrer over lengre tid?

Lån er genialt fordi du får kjøpt noe nå umiddelbart og fordele kostnaden over lengre tid. Dette gjør at vi klarer å kjøpe store, dyre ting, nå når vi har behov for det, nå når det gjør oss en nytte, i stedet for på slutten av livene våre, når det ikke gjør like mye nytte. (La oss bare se bort i fra at folk i dag bruker lån som et verktøy på å ikke utsette å kjøpe noe som helst, om det er klær, data/tv, møbler, osv). Argumentet om å fordele utgiften over lengre tid, går direkte på at jeg ønsker å betale ekstra på lånene, for å bli kvitt de fortere. Jeg vil ofre mer nå, enn å trekke det ut over tid. Det er flere ting som gjør dette viktig for meg.

1. Jeg liker å ta det beste til slutt. Om det er mat eller livet generelt, så liker jeg å få unnagjort det mindre bra tidlig, slik at jeg kan kose meg på slutten. Når jeg spiser ribbe, er svoren det siste jeg spiser. Når jeg spiser pinnekjøtt er det siste bitet en bit av lam med kålerabistappe.

2. Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Ja, det kan hende noe skjer med meg som gjør at jeg ikke får nytt slutten like mye som jeg ser for meg. Men en ting er sikkert, statistikkmessig er det STOR sannsynlighet for at jeg blir gammel. Og skulle jeg bli gammel, vil jeg nyte livet så mye jeg kan. Jeg har ikke lyst til å fryse i et gammelt hus, fordi jeg levde livet når jeg kunne. En ting jeg lærte når jeg trodde alt det gøye i livet ville slutte etter russetiden: Hver alderstrinn har sine gleder og jeg vil ha en fantastisk alderdom. En alderdom som kan vare i over 30 år.

“Jeg skal ikke ha arvinger. Gjelden dør med meg, da kan de selge bolig og det betaler lånene. “

Dette var det en kollega som sa til meg og han var veldig klar på at dette var det som var argumentet hans, for han selv og han skjønte absolutt at det ikke ville gjelde meg. Jeg har ikke barn selv (enda?), men jeg anser enda at jeg har arvinger. Jeg har nieser og nevøer og skulle jeg ikke få barn selv, skal de arve av meg. En annen ting med dette, er at man vet aldri om fremtiden, ting endrer seg. Det er dumt å være… uforsiktig. Det er en grunn vi sier “for å være på den sikre siden”. Skulle kollegaen min havne i en situasjon hvor han allikevel har noen han vil etterlate penger til, er det kjedelig å aldri ha muligheten.

Er det noen argumenter du har hørt/tenker, når det kommer til å ha gjeld/tenker på gjeldsfrihet? Legg de gjerne igjen i kommentarfeltet!

Ha en strålende flott og uperfekt dag!

#personligøkonomi #gjeldsfri #lån #gjeld #økonomiskfrihet

2 kommentarer
    1. Hei!
      Veldig bra skrevet, men jeg lurer på hva du tenker for jeg er veldig usikker på om jeg vil ta opp lån for å pusse opp (refinansiering)
      Jeg solgte min bolig og nå har jeg satset en del på fond og har 300.000 kr + i buffer. Jeg har alltid slitt for det jeg har og er nå uføretrygdet.
      Om jeg låner får jeg full oppussing med en gang, men er 48 år og har jo grei økonomi, men vil ikke bruke hele bufferen på å pusse opp.
      Det trengs oppussing og jeg ville ha fått avkastning på det i det lange løp, men vil jeg skattemessig tape på dette?
      28 % trekkes det fra av gjeld, og jeg har ca 1,45 % + i rentegodtgjørelse på sparingen. (fondsparing betales det ikke før jeg tar ut utbytte)

      Jeg vil så gjerne endelig kose meg etter et tøft liv, men er det dumt å låne til oppussing i stede for å kanskje gjøre det jeg kunne tenke meg. Har jo nesten ikke reist utenlands og har ikke så mange venner, men dog!!!
      Takk for svar

      1. Hei Benny,
        Det er en del ting jeg ikke helt vet her: hva skal du pusse opp, har du kjøpt noe mindre? Hvilke rom skal du pusse opp, og hvor mye tror du dette vil koste? Hvor nødvendig er det at det skjer umiddelbart, kan du klare deg i noen år? Er det et veldig ille rom? Og hvor stor del av inntekten din går i dag til å bemanne lånene dine? Har du nok investert til å gi avkastning når du også blir pensjonist? Som uføretryggdet vil jo ikke pensjonen din øke så veldig mye, med hjelp av en arbeidsgiver… Et siste spørsmål: hvordan vil oppussingen gi avkastning i det lange løp? Hvis det er snakk om boligens verdi, vil du ikke kunne ta det ut før du selger og hvor skal du bo da?

        Når jeg nå svarer har jeg gjort noen antagninger: Du har kjøpt en mindre bolig enn du hadde tidligere og det er et lite boliglån på dette. Det er dette boliglånet du tenker å refinansiere. Du ønsker å låne 300.000 kr, siden alternativet er å bruke opp bufferen på 300.000 kr. 300.000 kr sier meg at det er et bad/kjøkken involvert i oppussingen, kanskje noen flere rom.

        For det første ville jeg redefinert de 300.000 kr. Trenger du virkelig 300.000 kr som buffer? Jeg trodde jeg hadde mye, og jeg har rett under 100.000! Hva om du sier at en del er en buffer og en annen del er for å oppnå drømmene dine. Om de drømmene er å pusse opp eller reise, pengene skal brukes til å investere i et bedre liv for deg. Dette vil kanskje hjelpe deg i å finne ut hva du syns er viktigst for deg: Å bo i en oppusset bolig, eller reise og oppdage nye ting. Kanskje et tredje alternativ, som gir deg mer glede?

        Det andre er at jeg ville ikke brukt bufferen på å pusse opp. Spesielt som uføretrygdet vil det være vanskelig å spare opp et så stort beløp igjen, og bufferen er der for å hjelpe med med de nødvendige utgiftene: Å betale for å bo en plass, for å ha mat og klær på ryggen. Igjen, som uføretrygdet er du ganske avhengig av NAV og det har jo hendt at endringer her har satt en midlertidig stopp for utbetalingene.

        Så hva er de reelle alternativene?
        Ta en refinansiering eller spare opp. (Jeg går ut i fra at det ikke er ønskelig å selge og heller kjøpe noe som ikke krever mye oppussing)
        Jeg sparte i to år for å kunne pusse opp kjøkkenet, jeg hadde en god del hell med meg, med ekstra utbetalinger i lønn og slik, samt jeg droppet en ferie for å gjøre det selv. Det første året var ikke fokusert sparing, men år to gjorde jeg ingenting annet med pengene mine. Så jeg ofret for å få det til. Jeg vil alltid anbefale å spare opp, men vet at av og til har man ikke tid. Og jeg brukte to år på å spare opp 140.000 kr, jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta deg å spare opp 300.000 kr.
        Skal du refinansiere er det viktig at du virkelig tar inn over deg hvordan endring i kostnadene vil påvirke deg i lengden. Prøv å sett opp et årsbudsjett, (du finner en mal her: https://drive.google.com/file/d/1HwrMrn8xnasIt0tAoAEPTv9lzg1bhoyh/view?usp=sharing , last det ned på pc-en din, og legg til dine egne tall), og se hvor mye penger du, med det nye lånet, sitter igjen med hver måned og på slutten av året, for å gjøre det du drømmer om å gjøre? Klarer du å spare opp nok til å ta deg en eller to reiser i året? Hva med annen vedlikehold av både deg og boligen ;-p ? Dvs, trening som jeg antar er viktig for å holde årsaken til uføretrygden i sjakk, noe som gir deg mental glede og generell vedlikehold i boligen din. En refinansiering av boliglån er en så og si permanent endring av utgiftene, og kostnaden vil være der, lenge etter man er ferdig med å pusse opp.

        Jeg vet ikke hva uførheten din er, men har du mulighet til å gjøre oppussingen til din nye ‘jobb’? Jeg vet du skrev du ønsket å få alt sammen gjort med en gang, men kan du spare opp og gjøre mye selv underveis? Og heller bruker deler av bufferen din til å ta etterlengtede ferier i fra ‘oppussingsjobben’? Hvis ikke ville jeg vurdert refinansiering, så lenge de nye utgiftene betydde at jeg fortsatt kan spare noen 1000 lapper hver måned. Kan jeg ikke det, ville jeg ikke tatt opp mer lån, selv om det betyr at oppussingen vil ta lang tid. Det er den situasjonen jeg er i nå. Jeg ønsker også å pusse opp badet, og vet at dette vil kreve 4-5 år med sparing. Mer lån er uaktuelt, da jeg ikke vil klare å spare ved siden av, for å gjøre ting jeg ønsker å gjøre. Som å ta ferie, kjøpe ting jeg ønsker meg, osv.

        Jeg håper jeg hjalp med en viss klarhet. HUSK AT PERSONLIG ØKONOMI ER PERSONLIG! Det jeg ønsker å gjøre, er ikke nødvendigvis det som passer deg, og det du ønsker å gjøre er ikke nødvendigvis det som passer meg. Jeg kan bare gi råd ut i fra hva jeg ville gjort, så du må tilslutt bestemme ha som er rett for deg og din personlighet. Lykke til!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg