Hvordan frykten stanset meg

Mennesker er flinke til å beskytte seg selv. Noen av oss, og da inkluderer jeg meg selv, har latt være å prøve noe vanskelig, sagt til oss selv at vi egentlig ikke vil dette, ikke vært villig til å prøve, fordi vi er redd for å ikke klare det. Det kan til og med være at vi er redde for å klare det også! Eller vi er uvillig til å gjøre noe før forberedelsene er perfekte. Før vi vet alt det er å vite om det. Når vi føler oss 100 % sikre på det, da kan vi begynne å prøve å få det til. Og skulle det aldri bli perfekt, da ville resultatet blitt dårlig. “Det er ikke vits i å begynne før det er perfekt ser du.”  Eller kanskje det bare er meg?

Det tok meg syv år fra jeg begynte å jobbe til jeg kjøpte meg leilighet. Og jeg visste jeg trengte å spare MASSE penger. Så jeg sparte på BSUen. År etter år. og etter fire år med arbeid og sparing ble jeg overrasket når jeg ikke en gang hadde 100 000 kr på konto. Men målet var så stort, det var så vanskelig å nå og siden jeg ikke prøvde alt jeg kunne, kunne jeg si til meg selv; “Men hadde jeg virkelig prøvd, ville jeg klart det. Jeg har bare ikke VILLE prøve.” Det var altså selvvalgt, det var valget mitt og ikke jeg som var dårlig. Dette er en feig måte å ikke nå målene sine på men jeg var livredd for å finne ut at jeg ikke var god nok. Jeg ville heller kunne si jeg tok valget å ikke oppnå drømmen.

Det var flere situasjoner de første 7 årene hvor jeg  har valgt å ikke gjøre noe. Selv med oppmuntring fra venner og familie. Bestevenninnen min har, minst fire ganger i året, om ikke oftere, sendt meg en link til jobber hun syns jeg kunne passet til. Og jeg har lurt på hvorfor hun tror sånn på meg. Hver gang har jeg sagt takk, og totalt  har jeg har søkt på tre stk av de. Altså, ca 28 annonser, 3 søknader. Fordi “det var ikke helt det jeg ønsket meg”. “Jeg hadde nok fått de andre jobbene, om jeg hadde villet det”. Har du kjent på den?

Fordi jeg ikke hadde tro på målet mitt, som egentlig er at jeg ikke har tro på meg selv, lot jeg flere muligheter gå meg forbi. Måten jeg oppdaget det på? Det var når jeg hadde det så travet at jeg sparte over 100 000 kr på 7 måneder. Jeg hadde ikke tid til å gjøre annet enn å jobbe, og spare penger. Og det var lett. Jeg så en umiddelbar nød (ble muligens arbeidsledig), og sparte som fy for å ha penger til den tiden. Så ble jeg ikke arbeidsledig allikevel. Og pengene gikk til boligsparing. Totalt gikk sparepengene mine fra under 200 000 til 300 000 kr på 7 måneder. Et KJEMPE hopp, på kort tid. Hadde jeg gjort like godt alle de årene jeg har bodd billig, enten med å passe hus eller bodd hjemme hos mamma og pappa for å spare penger, tror jeg at jeg skulle kunne hatt minst 300 000 kr ekstra spart opp. Det er mye penger det.

Men jeg trodde ikke det var mulig. Jeg turte ikke en gang tro på et så stort tall. Jeg satte av et fast beløp hver måned, og var fornøyd med det. Jeg turte ikke være noe annet enn fornøyd. For jeg turte ikke se på alternativene.

Selv i dag, to etter jeg kjøpte meg leilighet, kjenner jeg på denne frykten. Jeg er blitt bedre, det er sant, men jeg kjenner på frykten når jeg skal pusse opp kjøkkenet. Pengene er spart, så det er ikke lengre et problem. Men jeg må begynne å planlegge kjøkkenet. Tegne det opp. Ta avgjørelser på hvordan det skal se ut. Avgjørelser som kanskje ikke er lett å gå tilbake på. Avgjørelser som vil være med til jeg selger leiligheten igjen. Jeg vil at planene mine skal være perfekt i hodet, før jeg gjør noe på papiret. Heldigvis vet jeg om det. Heldigvis vil jeg kunne kjempe mot dette.

Har du utsatt noe, ventet på noe, latt vær å gjøre noe fordi du egentlig var redd? Begynn med å skrive det ned, enten i kommentarfeltet nedenfor, men dagboka kan også være en fin plass å skive det! Begynn med et enkelt steg, så er du på vei.

 

Ha en fin dag folkens!

#mål #personligøkonomi #bolig #frykt #håp #sparing

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg