Tørr å spør; hvor du er om 1 år? Om 5?

Hvor er du om ett år? Om fem år? Eller om 10 år? Vi kan jo egentlig ikke vite det men vi kan hjelpe oss selv på veien, for å komme litt nærmere i hvert fall. Det å legge noen planer er aldri galt, så lenge man også er fleksible til å endre planene underveis. Ingenting er hugget i stein, det er i hvert fall sikkert! Det ser jeg helt klart, når jeg ser tilbake på et tilsvarende innlegg jeg skrev i mars, 2017. 2,5 år siden altså.

Det tok meg 32 år før jeg turte å stille meg selv de følgende spørsmålene og det har igjen gått over 2 år før jeg tørr å stille de til meg selv igjen. For mye av det jeg drømte om for 2,5 år siden, har enda ikke skjedd. Og skal jeg være ærlig, kjenner jeg på den biologiske klokka! *Duhm, Duhm Duhm!* Allikevel. Jeg vil ikke gå tilbake til det som var.

Frem til jeg ble 31 år, handlet alle drømmene mine om en eller annet fantasy-verden jeg enten leste om eller så filmer om. Jeg mener, hvor spennende hadde det ikke vært å vært med Merry og Pippin igjennom Ente-skogen i Middle Earth? Dette var en psykisk selvforsvars mekanisme jeg hadde, for jeg innser nå; jeg var nok en del deprimert. Mye kjekkere å ignorere problemene som fantes og heller tenke på løsbare historier med lykkelige slutt. Dette var også trygge drømmer, det var umulige drømmer og jeg kunne derfor aldri være skuffet om de ikke ble virkelig. Slik er det ikke i dag.

Mens jeg i dag også kan drømme meg bort litt, i min egen fantasi-verden, har jeg i hvert fall flere realistiske drømmer, enn fantasi-drømmer. Og jeg har akseptert at ikke alle realistiske drømmer blir virkelig, det er en risiko jeg tar. Det er med endring de gode tingene skjer. Jeg velger derfor å fortsette! Jeg stiller spørsmålene på nytt (om litt omformulert)

1. Hvor ser du deg selv om et år? Hvor ser du deg selv om fem år?

Kan du være i et bedre sted; fysisk eller mentalt? Tenk jobb, forhold (familiært og romantisk) og penger. Begynn å se ett år frem i tid, Det er lettere å være realistisk og dermed mer motiverende. Så ser du 5 år fremover. Jeg oppmuntrer deg til å skrive det ned selv. 

Eksempel: 

Om 1 år vil jeg ha betalt ned nye 100.000 kr av gjelden min (totalt), jeg deiter en flott mann og er ferdig med oppussingen av leiligheten. Blogg og Youtube har tatt enda mer av (litt defust beskrevet dette her) og det gir meg en grei ekstra inntekt.

Om 5 år vil jeg ha begynt å få unger og bor mest sannsynlig ikke i denne leiligheten lengre. I så fall er vi på vei ut av den. Lånet jeg har hos foreldrene mine er tilbakebetalt og bloggen/youtube kanalen har ført til en god og jevn ekstra inntekt.

2. Hvordan kan jeg få en god start på å oppnå målene?

Det er vist nok lurt å ha en tydelig “NÅ starter jeg” og ha noen lette vinn når man begynner på måloppnåelse. Begynn med noe enkelt og raskt, som gir motivasjon til å fortsette. Her trengs det litt akselerasjon for å komme opp de tyngste bakkene, så la oss ikke begynne med det vanskeligste. Igjen, skriv det ned selv!

Eksempel: 

Jeg er mye sikrere på økonomisiden enn jobbsiden av drømmen min, og er igjen mer sikker på jobbsiden enn mannesiden av samme drøm. Derfor jeg fortsetter jeg med økonomien. Jeg ønsker også å fortsette å forbedre blogg og youtube-kanalen, her planlegger jeg å ta noen kurs. Skal bare spare opp til det, så er jeg klar til våren.

Så var det dette med mann… Jeg har faktisk deitet litt de siste årene men ikke særlig vellykket. Er det mengde det går i kanskje? Hvis dere kjenner (eller er) en ålreit mann i 30 årene, som bor på Nord-Jæren, ta å send meg en melding, eller hva? 😀 Jeg må bare advare: Jeg er håpløs til flørting!

3. Hva er hindrene mine? Hva har tidligere gjort at jeg ikke har oppnådd målet?

Dette er lurt å tenke igjennom, for da vet du hva du må overkomme, hva som kan stoppe deg og hva du må gjøre for å hindre at du snubler i de. 

Eksempel: 

Det største hinderet mitt er hvordan jeg kan forholde meg til en mann; jeg får rett og slett litt panikk av å tenke på å stole på noen så mye. Jeg burde kanskje gjøre noe sjelesøkning og få litt hjelp til dette.

Etter tre år med budsjettering og uttallige økkonomiske seiere, føler jeg meg ganske sikker på den økonomiske biten. Det eneste som kan felle meg, er hvor lang tid det tar å komme seg ‘ovenpå’. Altså, hvor lenge må jeg gå før jeg får råd til ting jevnlig igjen. Her er det ikke bare snakk om å spare opp til det, men øke det månedlige budsjettet mitt til å for eksempel inkludere en bil (Se innlegget: har jeg råd til bil?). Jeg kan spare opp til å kjøpe en bil, men det følger også med månedlige utgifter. Det har jeg ikke råd til.

Det største hinderet jeg har for blogg og youtube-kanalen er min egen tilltt og tro på hva jeg kan gjøre med det. Jeg vet jeg må pushe på, vise meg frem, men det er en liten stemme i hodet mitt som alltid visker “hvem bryr seg?”. Dette må jeg jo bare ignorere, for de siste ukene har jeg hatt mellom 50 og 100 lesere hver dag jeg legger ut et nytt innlegg. Ingen tvinger dere til å være her, eller hva?

Uansett: Jeg må bare fortsette å gjøre meg selv ukomfortabel. Det er da jeg vokser.

******************************

Hvorfor stille spørsmålene?

Med å stille disse spørsmålene gir jeg meg selv motivasjon og et klart bilde å sikte mot. Og faktisk, det har vært litt terapeutisk. Med å stille spørsmålene bestemmer vi oss for hvordan vi skal begynne, vi vet nå hva som kan prøve å slå bena under oss og vi kan derfor lettere hoppe over hinderet.

Hva er ditt klare bilde for fremtiden? Og hvis du tørr: Skriv i kommentarfeltet ditt største, mest umulige, mest hemmelige drøm. Den du nesten ikke tørr å tenke på. Her kan du velge å være annonym, men du har tatt ett steg nærmere den.

Hvor er du om ett år? #Ometår

#boligeier #Mål #inspirasjon #motivasjon #jobb #mann #gjeld #nedbetaling #økonomi #selvutvikling  #drømmejobb #personligøkonomi

2 kommentarer
    1. Nei hva er målet. Hva er meningen. Føler jeg er litt blind på veien hvor A4 livet har tatt litt overhånd. Hus, bil, unge, godt betalt 9-17 jobb. Dagene, månedene og årene bare flyr avsted. Plutselig står det 2020 på kalenderen. Shit! Min nåværende jobb gjør at om 5 år kan jeg muligens gjøre noe helt annet, enten jobbe redusert eller ta noe videreutdanning. Time will show! Nok et bra innlegg:)

      1. Tusen takk! Så gøy å ha muligheten til å jobbe redusert om fem år! Det er mer enn jeg kan! (Med mindre jeg vinner lotto, HAHA). Hva kunne du tenkt deg å gjøre, videreutdanning, eller redusert arbeid? Det er jo noe du kan jobbe i mot.

        Personlig, hvis jeg kunne jobbet redusert, ville jeg drevet noen prosjekter på siden, som muligens trenger litt startkapital. For min del hadde jeg da begynt nå å forberedt meg økonomisk til det.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg