Hvorfor det er viktig å gi til andre (Av egoistiske grunner)

Det jeg beundrer mest med alle verdensreligionene, er hvor viktig det å gi til andre er i ideologiene. Jeg kan ikke se at det er spesifikke tall i Hinduismen og Buddhismen, men Islam, Jødedommen og Kristendommen har alle 1/10, eller ‘tiende’ av inntekten som en del av sine religiøse tekster. Er jeg helt ærlig, er det ikke rett frem 1/10, det er unntak og hvis og når, men på alle tre, står det en eller annen plass 1/10-del. Denne delen av inntekten skal gå til kirken/moskeen/synagogen og de programmene som støttes her i fra. Mens jeg aldri har vokst opp i et religiøst hjem, av noen slag form, beundrer jeg fremdeles systemer hvor det å gi er en så viktig del av ideologien deres. Om det følges eller ei.

Jeg drømte å om å kunne gi så mye av inntekten min, en gang i fremtiden også. Og det var alltid planen min, jeg måtte bare begynne å tjene litt mer. Kjenner du igjen setningen? Veldig lik den veldig mange av oss sier til oss selv om sparing også, ikke sant?

Etterhvert som kunnskapen om personlig økonomi økte, lærte jeg også mer om effekten penger har på mennesker. Det er lett å si at penger bare gjør deg mer av det du er. Eller, du blir mer tydelig i hva du er: Er du egoistisk, gjør det at du ikke deler overskuddet ditt, mer synlig egoistisk. Er du gavmild, blir du mer synlig gavmild fordi du gir mer. Men hva om man er en utsetter? En som utsetter å gi til andre? Blir man mer utsetter? Dette, og hvor lik tanken var til “Jeg sparer senere”, var trøblete tanker for meg. Jeg har alltid sett på meg selv som en givende person og mens jeg alltid har gitt av tiden min, ønsket jeg også å være en som ga av pengene mine også.

Men penger har en større effekt en dette. Forskere har faktisk undersøkt hva penger gjør med deg, det er ganske interessant. Det ene eksperimentet gikk ut på to som spilte monopol, men med andre regler. Den ene begynte med dobbelt så mye penger, trillet 2 terninger, i stedet for en, og hver gang vedkommende passerte start, fikk han eller hun det dobbelte enn den andre.

Ganske urettferdige regler, ikke sant? Det interessante var når de intervjuet vinneren etterpå. Mens noen helt sikkert nevnte denne ulikheten, var det også mange som sa de rett og slett var FLINKERE enn motstanderen til å spille Monopol. De hadde kjøpt bedre tomter som ga de mer penger.

Andre undersøkelser forskere har gjort, har vært å observere et gangfelt. Forskere observerte hvilke biler som stoppet for de gående og hvilke biler som ikke stoppet. Hvordan tror du de dyre bilene kjørte? Bare gjett…

Og hvem er mest gavmild? Vel, du kan se

Uansett: Det jeg syns var mest interessant derimot, var hvordan man kan unngå å bli selvsentrert med penger: Det er å alltid huske å gi. Begynne å gi litt og heller øk det, etterhvert som du har mer å gi. Det er det jeg har bestemt å gjøre.

Og det gjør ikke noe at det gir et lite skattelette… ;-p Ja, jeg sier det: jeg er gir til andre, fordi jeg tenker på meg selv…

Jeg har to videoer til deg: som forklarer dette grundigere. Den første er Ted-talken jeg delt i vinter. Den andre er en kanal jeg virkelig anbefaler dere å følge! Two Cents, er en underholdene og lærerik kanal om penger. Noen går selvfølgelig på det amerikanske systemet, men mye handler om hvordan man mentalt håndterer penger.

Hvis du syns jeg finner interessante videoer, har jeg en spilleliste på Youtube, hvor jeg legger inn alle videoene jeg selv syns er interessant og som jeg anbefaler til andre. Du finner den spillelisten her:

2 kommentarer
    1. I dag gir folk mer enn tiende til fellesskapet pga skattetrekket i dette landet, så politikerne ordner opp med “gavmildheten” både innenlands og utenlands… .ingen behøver ha dårlig samvittighet om de ikke slenger ut penger til all verdens hjelpeorganisasjoner. Jeg er veldig selektiv der. Var nok rausere før, men økonomien er som den er, og da blir man litt mer selektiv.

      1. Du har helt rett der. Man må aldri gi mer enn man kan, og kan man ikke, kan man ikke! Jeg følger ei på Facebook: Wendy Valencia som etter FLERE år med å betale ned gjeld, nå nærmer seg 100.000 dollar igjen i gjeld, hvorav INGENTING er huslån. De bor faktisk hos foreldrene og har gjort det i et par år, og har allikevel så mye igjen i gjeld. ALT er lån fordi de har vært for snille med folk. Tatt opp lån på vegne av andre, betalt noe for noen, sånn at de selv må ta opp lån for å få dagene til å gå opp. Heldigvis har de tatt til fornuften!

        Jeg vil fremdeles fortsette å gi, for det jeg betaler i skatt som staten fordeler ut, kjenner jeg ikke selv som en gave. Det er en del av helheten, i fellesskapet, som jeg også gladlig gir til. Allikevel har jeg mer kontroll på hvilke organisasjoner jeg velger å støtte og hvilke saker som skal få noe mer for å gjøre jobben sin.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg