Når har vi nok penger? Nok suksess? Nok muskler? Gått ned nok i vekt? Nok ting?

Når er nok nok? (og ikke som en del av bompengedebatten) Når har du gått ned nok i vekt, når har du spart nok penger, når har du gjort nok endringer? En av de første advarslene jeg fikk på bloggen, var at jeg måtte passe på at jeg ikke alltid jaget et bedre meg, men også satte pris på hvem jeg selv er.

Dette er også et element som ble introdusert meg gjennom boken Quiter: Closing the gap between your day job and dream job, en bok som sier at den beste måten å få drømmejobben, er å bli værende på gamlejobben. Les bokrapporten her

Faren mange er urolig for, er at man skal gå ned i vekt, men i stedet for å være fornøyd et plass, utvikle en vekt-forstyrrelse. Eller spare opp en buffer, og konstant ønske å øke dette beløpet i stedet for å begynne å investere (dette er veldig lett for meg). Jon Acuff er oppmerksom på denne fella og anbefaler derfor å notere ned hva som er nok, til alle mål vi setter oss. Og ikke noter mentalt, men noter på et ark. Dessuten, jo mer du spesifisere målet ditt, jo lettere er det å nå det.

Et godt eksempel på hvordan det går når man ikke har tenkt over ‘nok’-et på forhånd, er bufferen min. Den har stadig økt. Først, når jeg begynte å sparte på buffert for 6-7 år siden, var jeg fornøyd med ca 1 månedslønn. Men når jeg kom dit, så var det liksom ikke så mye allikevel. Så jeg økte det til to månedslønner. Og bare fortsatte. Når den var blitt tre månedslønner oppdaget jeg at det ville dekke lånene mine i 6 måneder. Du ser disse pengene i budsjettet mitt. Det er de jeg kaller ‘nødbuffer’.

Så var det mini-bufferene. Jeg regnet sammen hva jeg ønsket å ha på hver enkelt og rundet det ned 30 000 kr. Litt under det jeg hadde ønsket på hver av de men hva er sjansen for at jeg må ta en rotfylling, samtidig som alle turklærne mine blir ødelagt, sykkelen trenger et nytt batteri, mobil og pc blir ødelagt og jeg skal på ferie? For skjer alle de tingene samtidig, så nei, da har jeg ikke råd til det. Det jeg har oppdaget, etter to og et halvt år med minibufferene, er at selv om rotfylling, ødelagte sykkel og turklær, samt mobil, ikke skjer samtidig, er det allikevel vanskelig å spare opp innimellom hver hendelse. I hvert fall når jeg også har spart opp til kjøkken oppussingen. Legg bare merke til at jeg har utsatt å kjøpe nye briller, fordi jeg kjøpte ny pc og mobil i vår.

Jeg hater følelsen av å ikke ha nok, så jeg kommer til å gjøre noen endringer. HELST ville jeg økt nødbufferen min til 96.000 kr (la oss bare runde det opp til 100.000. Bare fordi det er det uføretrygda mi x 6. Men den rasjonelle biten av hjernen skjønner at dette kanskje er i det meste laget. Jeg har derfor satt en ny nok på nødbufferen, som jeg skal begynne på til høsten. Jeg skal øke den til å faktisk representere tre månedslønner i dag, ikke månedslønner fra 2014…

Og da var jeg fornøyd. Det var nok, en stund. Jeg vet at det lille urolige dyret inni meg, ganske sikkert vil føle seg usikker igjen ganske snart. Da må jeg bare gå tilbake til dette innlegget og si til meg selv: Jo, nok er nok!

Dermed BASTA!

Dette innlegget ble først publisert i mars 2017 men er kraftig omskrevet og republisert i juli 2019.

#økonomi #mental #tilfreds #fornøyd #planlegg #budsjett #personligøkonomi #minibuffer #buffer

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg