Gjeld og nettorapport etter februar

Gjeld er kjipt, i februar gikk 12 % av inntekten min, ikke til å betale gjeld, men å betale for renten gjelden min oppsamler seg på en måned! Når banker og lånekassen har lånt meg penger, har jeg brukt deres verdier til å bygge mine egne verdier og jeg må derfor betale leie for dette. Jeg gleder meg til jeg kan sette mer av mine verdier hos andre å heller få leie enn å betale det.

Det er litt rart at nordmenn, som er så opptatt av å eie sitt eget hjem og ikke kaste bort penger på leie, ikke er mer opptatt av å ikke leie penger av andre.

Min store drøm er å bli økonomisk selvstendig, som betyr at jeg kan tjene langt mindre enn det jeg må gjøre nå, og fremdeles ha råd til å gjøre hva jeg vil. For å kunne oppnå dette må gjelden ned og netto må opp. Jeg håper å nå dette før jeg blir 60, slik at jeg kan pensjonere meg fordi jeg vil, ikke fordi helsen sier jeg må.

For å holde meg selv i nakken og fokusert på dette målet, lager jeg disse gjeld og netto-rapportene. Da ser jeg utviklingen. Jeg vil sterkt anbefale at du også gjør det, selv om du ikke deler de med hele Norge og noen til.

Rapporten gir meg motivasjon de dagene jeg ikke helt klarer å bare bruke ideen om økonomisk selvstendighet for å holde fokus. Hvilket tall som gir mer motivasjon avhenger av humøret mitt den dagen. Av og til hjelper det å se hvordan gjelden min faktisk er fordelt. Andre ganger hvordan gjelden har sunket siden jeg fikk boliglånet, for akkurat 3 år siden, denne måneden. Det er også ganger hvor det er nettopp nettoen som holder meg motivert for videre arbeid og fremtidige valg.

I disse dager får jeg mye motivasjon med å se hva ekstrabetalingene på boliglån og studielån påvirker fremtidig betalinger. Jeg kjører Eksperiment: Boliglån i 2020, som blant annet betyr at jeg runder det jeg betaler til banken opp til 6000 kr, som neste måned betyr jeg betaler 1200 kr ekstra. Jeg kommer til å dokumentere endringene på boliglånet og jeg kaller serien “Eksperiment: Boliglån”


Eksperiment: boliglåns prosjektbeskrivelse 

Eksperiment: boliglåns excel ark for å demonstrere hvordan lånet endres ved grep.

Du finner alle innlegg (eksisterende og fremtidige, når de kommer) på denne siden.


Før jeg går videre vil jeg komme med en liten Obs, obs, advarsel:

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg ble bevisst om min personlige økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd generelt, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Mitt håp er at disse rapportene gir en innsikt i hva jeg har å jobbe med, som påvirker de avgjørelsene jeg tar i min privatøkonomi. Det betyr ikke at du trenger å gjøre det samme, da du kanskje har ulikt utgangspunkt. Personlig økonomi kalles personlig økonomi av en grunn.


Les mer om hvorfor jeg deler jeg mine tall åpent


La oss derfor se på de faktiske tallene fra februar.

Fordi rentene på både studielånet og boliglånet er økene, har jeg bestemt meg for å gjøre litt med begge lånene her. Studielånet runder jeg opp til 2100 kr, som egentlig bare betyr jeg betalte 25 kr ekstra i februar. Siden den gang har rentene økt igjen og nå i mars vil jeg bare betale 20 kr ekstra. 20/25 kr ekstra er jo egentlig ingenting å skryte av men det er noe og jeg kommer ikke til å savne de kronene heller.

Boliglånet får betydelig mer ekstra betalt nå, fordi jeg runder opp til et fast, likt beløp hver måned, betyr det at terminbeløpet jeg skal betale synker for hver måned og hva jeg betaler ekstra øker for hver måned. Det igjen betyr at terminbeløpet synker enda mer, og hva jeg betaler ekstra øker mer. Så i januar var 1189 kr av de 6000 kr jeg betalte, en ekstrabetaling, mens i februar var 1194,30 kr det som gikk ekstra til boliglånet. I mars vil 1200 kr være ekstra.

Autobetalingen til mine foreldre har nå begynt, så jeg burde ikke glemme å betale de igjen.

Hvorfor har jeg begynt å betale ekstra på studielånet er det kanskje noen som spør. Vel, jeg hadde tenkt å bare la lånet gå og betale det ut, men så har jeg gjort litt research for å se hva jeg kunne forvente at rentene økte til. Siden jeg ble ferdig å studere har den stadig vært ‘historisk lav’, men hva har renten vært på, når den var høy? Vel, i 2003 var renten til studielånet 6 % som umiddelbart får meg til å tenke at studielånet til å ikke lengre ‘være det beste lånet du kan ha’. Det beste lånet du kan ha er det som er nedbetalt.

 

I løpet av tre år og to måneder, har jeg nå betalt over 300.000 kr på lånene mine. Men med renteøkningen, må jeg betale mer og mer for å opprettholde den betalingen. Skal jeg klare å betale 100.000 kr ned i løpet av 2020, må det en god del ekstra betalinger inn.

Det er også verdt å nevne rentene i dette bildet. Rentene i 2017 var lavere enn 2018, fordi boliglånet først kom i mars. Det er derfor ingen rentebetaling på boliglånet i januar og februar. Rentene begynte å øke i slutten av 2018 og det fortsatte i 2019, som er grunnen til at rentene er høyere nå. Med mindre denne markedsnedgangen varer litt og dermed fører til kraftig endring av rentene på lånene våre, vil jeg i 2020 betale mer renter enn noen gang. Det til tross for lavere gjeldsgrad. Selv det at vi får litt av rentene igjen på skatten, er mer et irritasjonspunkt enn noe annet. Det at jeg får 6250 kr igjen på skatten betalt i 2019 pga rentene, mot 5500 kroner i fjor, er en dårlig trøst, når jeg betaler over 4000 kr ekstra for det.

Det nye kortsiktige målet, at jeg i april skal være under 1.355.656 kr, skal gå veldig greit. Jeg mangler bare rett under 7500 kr. Det er en god mulighet jeg oppnår dette denne måneden, når jeg betaler lånene. Neste uke vil vise…..

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor tydeliggjør jeg dette i oversikten over nettoen. Og i denne tabellen ser du begynnelsen av hva som har skjedd de siste to ukene. Corona viruset begynte å påvirke markedet, og så kom olje-konkurransen, hvor flere land satte ned oljeprisen for å prøve å utkonkurrere hverandre. Siden 1. mars har faktisk beholdningen min sunket med enda 2000 kr, så nå er jeg nesten på helt røde tall. Men som jeg sa på videoen på mandag: jeg er ikke stresset og urolig. Dette er en mulighet for meg å handle fondsandeler på salg og det gjør at den fremtidige oppsvingen skyter mer fart.

Dette er også et perfekt eksempel på hvorfor jeg er fornøyd med å vise akkurat hva jeg har investert. Med å vise dette, og hvor rolig jeg er for nedgangen, håper jeg andre som kanskje vurderer å selge, kjenner mer is i magen.

Jeg skrev i forrige innlegg at det hadde vært gøy å se hvordan mine 500 kr investert gjorde at pengene mine økte investert økte med 1000 kr. Jeg advarte også at dette nok ikke var varig, og det ville komme en korreksjon, en nedgang. Vel, nå er den her og jeg kan derfor begynne å handle på salg.

Jeg minner om hva Beate Engelschiøn (Link til hennes hjemmeside) som drifter Money Penny Norge på Facebook (link til fb siden), og hun ca sa på et treff hun arrangerte for oss kvinner på Nordjæren:

En av de største feilene du kan gjøre er å ikke investere. Men det vanskeligste er å forbli investert!

Derfor: Forbli investert!

En siste ting å si om skjemaet over, når det kommer til nettoen min: Jeg inkluderer ikke boligen min i denne summen. Av et par årsaker: Jeg er usikker på hva jeg skal sette her. Skal jeg skrive hva jeg betalte for den, skal jeg skrive hva naboen solgte sin leilighet for nå nylig eller skal jeg skrive et ca tall? En annen årsak er at mens bolig er en del av nettoen min, må jeg jo bo en plass. Bare vit at med leiligheten ville nettoen vært litt på pluss-siden. Som ikke helt var tilfellet når jeg først kjøpte leiligheten.

Oppgangen av nettoen (Oransje linje) fortsetter, og snart er jeg på -før oppussings nivået. Hurra! Dette er ikke fordi jeg har spart opp over 100.000 som jeg brukte på oppussingen, men fordi jeg har spart litt og betalt ned mye på gjelden. Gjelden (blå linje) fortsetter å reduseres jevnt og trutt. Hvis dere ser i begynnelsen av gjeldslinja, er det et bratt hopp i oktober/november 2017. Dette var måneden jeg betalte inn 40.000 kr ekstra på boliglånet. Det utgjorde en stor forskjell på gjeldsnivået og hvordan rentene ble etterpå. Jeg kommer nok ikke til å klare å betale 40.000 kr ekstra dette året (med mindre jeg vinner noe lotto) men det er gøy å se tilbake og huske den dagen jeg gjorde de overføringene.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt.

Denne måneden har jeg tenkt tilbake til nedgangene jeg har hatt i nettoen, og tenkt på de gode minnene. Det er spesielt enkelt siden Google Photos har sent meg påminnere også. For to år siden, når du ser den første dippen i nettoen, dro jeg til USA på en to ukers ferie på vestkysten. En uke i San Diego, en halv uke på å kjøre nordover, noen dager i San Francisco og noen dager i Seattle. Det kostet å reise slik, men jeg har en helt annen forståelse av vestkysten av USA pga erfaringen. Og det er jeg takknemlig for.

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter februar.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Investering: Hvordan vi tjener på markedsnedgang

I disse Corona-tidene kan vi lese at markedet har STUPT, RØDE TALL og KRASH på børsen. Og det er lett å la seg stresse. Men ikke jeg. Jeg vet nemlig at jeg ikke trenger pengene mine før om 30 år, så en nedgang nå, helt i begynnelsen betyr lite. Faktisk er det mer positivt enn negativt. Jeg kan nemlig dra på salg!

Mattestykket et enkelt:

Situasjon: En person investerer 100 kr hver måned, uansett.

Måned 1, før krasjen: 10 andeler koster 100 kr. – Vår person kjøper 10 andeler.

Måned 2: Markedet er halvert: 10 andeler koster 50 kr – Vår person kjøper 20 andeler

Måned 3: Markedet er igjen halvert: 10 andeler koster 25 kr – Vår person kjøper 40 andeler

Måned 4: Markedet er doblet: 10 andeler koster 50 kr – Vår person kjøper 20 andeler

Måned 5: Markedet er tilbake der det var – 10 andeler koster 100 kr – Vår person kjøper 10 andeler.

I løpet av 5 måneder har vår person kjøpt til seg 100 andeler og i måned 5, har disse en verdi på 1000 kr. Hadde markedet forblitt på samme nivå eller hadde en person investert en lump sum på 500 kr til å begynne med, ville vår person bare hatt 50 andeler. Hadde markedet steget, ville vi hatt færre andeler, men hver enkelt andel ville vært mer verdt. På måned 5 tidspunktet.

Etterhvert som markedet fortsetter å øke, vil faktum at vår persons har 100 andeler, gjør at dens totale verdi stiger fortere enn når man har færre andeler.

Dette er den enkle forklaringen på hvorfor markedsnedgang er noe vi kan tjene på.

I videoen snakker jeg også om timing av markedet (det fungerer ikke for flesteparten) og at det verste du kan gjøre, er å selge mens det er på bunn og begynne å kjøpe igjen når markedet har begynt å gå opp igjen. Da taper du penger garantert penger. Skulle du finne ut at investering ikke er for deg og du er investert i fond: slutt å investere, vent til prisen er tilbake til der det var når du investerte og selg deg ut da.

 

#investering #markedsnedgang #fond

Flinke piker koker kaffe, rydder etter møter og bryr seg om småting

Kommentar til Nice girls don't get the corner office

Til ære for kvinnedagen har jeg i dag lyttet igjen til “Good Girls still don’t get the corner office”, og jeg kom på at jeg hadde skrevet en review av den på bloggen! Derfor publiserer jeg den igjen. Med noen flere oppdateringer og re-refleksjoner. Det er gått halvannet år siden første gang jeg hørte boka og fordi jeg ikke sitter fast, er jeg ikke den samme personen som jeg var den gangen. Jeg håper derfor at dere vil se innlegget i det nye lyset….

****

Den siste uken har jeg lyttet til en lydbok som heter Good Girls don’t get the corner office og selv om jeg ikke selv ønsker et hjørnekontor, kan jeg ikke la være å legge merke til på jobben hvem som rydder og hvem som går i møter… Derfor har jeg oversatt tittelen litt utover det den engelske tittelen sier.

Dette er en bok alle kvinner som jobber bør lese, uansett hvor dere jobber. Kontor, sykehus, butikk, uteliv, osv. Så lenge du ønsker å gjør noe som mer enn ‘nedest på rangstigen og dårligst betalt’, er jeg sikker på at denne boken vil gi deg noen ting å tenke på.

Det er nemlig det boken gjør, den får oss til å reflekter, tenke over våre egne handlinger og gir oss selv verktøy for å komme oss videre. Vi kan nemlig ikke kontrollere hva andre gjør, vi kan bare kontrollere oss selv.

Boken er skrevet av Lois P Frankel, PhD, og oppgir ca 120 ubevisste tabber kvinner har en tendens å gjøre. Jeg sier en tendens fordi det er selvfølgelig ikke slik at alle gjør alle feilene eller de SAMME feilene. Det er heller ikke det at menn aldri gjør dette eller at ALLE kvinner gjør det. Forfatteren legger vekt på at hun ikke forsvarer systemet men at boken er veiledende retningslinjer for å manøvrerer uskrevne regler på arbeidsplassen, som muligens er diskriminerende. Det er en generalisering og enkelte ting kan du lett kjenne igjen hos deg eller andre, andre ting er ukjent og fremmed.

Et av trekkene jeg IKKE kjente meg igjen i og som jeg får skryt av (for å skryte litt selv) er at jeg ikke er redd for å gi beskjed dersom jeg ikke skjønner noe og jeg spør gjerne oppfølgingsspørsmål. På den andre siden; jeg får kanskje skryt fordi få andre tørr å stille spørsmålet.

Noen trekk jeg kjente meg igjen med, var klesstil og det å slutte å kle meg som en student som er 23 år, i stedet for en 33 år gammel kvinne som har jobbet i 8 år.


Les mer om klesutfordringen jeg begynte etter å ha lest denne boka: “Trodde aldri jeg skulle skrive om outfits, men…


Andre ting jeg vil jobbe med, er å introdusere meg selv med mitt fulle navn. Mens mange heter Ingrid, er det ikke mange i verden som heter mitt fulle navn. Et enkelt fornavn vil ikke folk kunne knytte opp mot noe senere, et etternavn er mye mer spesifikt. (Med mindre man heter Jasmin Elsa Jensen (Helt påfunnet navn)). Når jeg jobbet på festivalkontoret under Kåkånomics og de ulike deltagerene, debatanene og foredragsholderene kom, introduserte de seg alltid med sitt hele navn. Jeg svarte ‘Ingrid’. Hva signaliserer jeg når jeg kun går etter mitt fornavn, mens de går etter sitt fulle navn? Dette vil variere fra selskap til selskap, men jeg kan i hvert fall øve på å si hele navnet mitt når jeg introduserer meg selv til helt nye mennesker.

*

Et annet eksempel opplevde jeg i går ettermiddag og det er bakgrunn for innlegget her. De har styremøter på jobb og den siste dagen gikk møte senere enn forventet. En kollega kom springende inn og sa han ikke klarte å booke om flybilletten; kunne jeg hjelpe han. Og selvfølgelig kunne jeg det. Når møte var ferdig og han var på vei ut av døren, stakk han hodet inn og sa

“Tusen takk for hjelpen!”.  Og hva svarte jeg?

“Ikke nevn det! Det var så lite.”……..

Ikke nevn det… Det var så lite….

Ikke takk meg, jeg brukte bare 30 minutter av dagen min på å ringe reisebyrået og bytte på billetten din. Det er det jeg sier. Min tid er lite…

Hvor vanskelig er det å si “Versegod!” Ikke noe mer. Bare “Versegod!”. “Ikke nevn det, det var så lite” vs “Versegod”? Det var jo  ikke så lite, sånn egentlig. Jeg måtte ta en pause fra mitt vanlige arbeid, jeg mistet konsentrasjonen og flyten i arbeidet jeg holdt på med. Det tok litt tid å bestille og det tok enda lengre å komme tilbake til der jeg var. Det er ikke ‘så lite’. Hvorfor minimerer jeg arbeidet mitt, når det eneste det kan resultere i er at andre tror meg, og begynner å minimere det også? 

Det er ikke bra å gi inntrykket av at alt er så vanskelig, for da vil folk sette spørsmål med våre evner. Det er heller ikke bra å gi inntrykk av at alt er så lett. Da slutter folk å sette pris på det OG det kan hende de finner ut at du kan håndtere litt mer i tillegg!

Poenget forfatteren prøver å få frem, er at man skal vise med hele seg at man ikke er en snill liten pike men en selvstendig kvinne som kan ta avgjørelser og jobbe uten konstant oppfølging som barn trenger. Vi er jo ingen den lille jenta, men vi må vise dette, ikke bare med hva vi sier, men med hvordan vi ser ut, hvilke kroppsspråk vi har, hvordan vi snakker, hvordan vi reagerer, osv, osv.


Kjenner du deg igjen i dette trekket og har du lest/lyttet til boka?

#flinkpike #jobb #karriere #vaner #ståpå #nicegirlsdon’tgetthecorneroffice #snillpike

Trenger jeg livsforsikring? Kort og godt

Trenger du livsforsikring, er kanskje et at de viktigste spørsmålene du kan stille deg selv. Og hvis jeg skal svare i en setning: Det kommer ann på. Livsforsikring er penger som dine etterlatte får utbetalt, skulle du dø tidlig. Det er en ganske billig forsikring, for sjansene dette skjer, er ikke store.

Du trenger IKKE livsforsikring hvis: 

Livsforsikring er som sagt en utbetaling for etterlatte men hvis du ikke har noen som er avhengig av din inntekt for å klare seg, trenger du ikke livsforsikring. Jeg trenger for eksempel ikke livsforsikring, da mine eventuelle etterlatte; mine foreldre, søsken og tanteunger ikke er avhengig av min økonomiske støtte for å klare seg.

Det jeg har i stedet, som jeg vil anbefale, er uføreforsikring. Skulle jeg bli ufør, spesielt i en større grad slik at jeg trenger pleiehjelp, vil en uføreforsikring være med på å betale for dette. Jeg syns dette er en trygghet både for meg selv og for min familie. Jeg vet at forsikringen vil være med på å ta seg av meg, og familien min vil ikke måtte bidra økonomisk etter det emosjonelle slaget en slik skade vil gi oss alle. Uføreforsikring er dyrere en livsforsikring, og hvis det er dyrere enn du klarer akkurat nå, gå heller for en helseforsikring. Helseforsikring kan, om du bestiller og betaler for det, betale ut en enkelsum i tillegg til å dekke medisinske utgifter, som du for eksempel kan bruke til å tilpasse en boligsituasjon.

Du trenger livsforsikring hvis: 

du har en familie som er avhengig av deg og din lønn for å klare seg. Har du en partner/ektefelle og/eller barn, vil en livsforsikring kunne forsikre at de kan beholde hjemmet de bor i, samt gjøre at de slipper å uroe seg for sin egen fremtid, i tillegg til å håndtere sorgen etter tapet.

Hvis du har noen som du støtter økonomisk, bør du virkelig vurdere livsforsikring. En livsforsikring kan gå utenom arveloven/dødsboet, men dette skjer ikke automatisk (Link til et advokatbyrå som skriver om dette) . Det er vanligst at ektefellen og barn under 21 år fordeler forsikringssummen men undersøk dette med din leverandør.

Og mens vi er inne på det: Husk å ha et testamentet, spesielt om du har noe så verdifullt som barn! Ikke bare er det viktig å passe på at barna dine blir oppdratt av de du ønsker det (husk å snakk med slekta om dette også), etterlater du penger til barn under 18 år, må også testamentet konkret skrive hvordan pengene skal håndteres. Arver et barn over enn viss sum, vil fylkesmannen bli involvert for å sikre verdiene til barnet. Dette betyr som regel å ta de ut av eventuelle investeringer og sette de på en konto. Et testamentet som konkret beskriver hvordan du ønsker at dine barns penger skal håndteres, vil kunne overstyre dette. (Link til Vergemål portalen).

Med livsforsikring, kan du sikre at familien ikke må forlate hjemmet sitt, om boliglånet ikke kan bemannes av bare en lønn. Du kan sikre at de, om de fordeler ut pengene, har det lille ekstra som gjør at din partner/ektefelle ikke går i rødt hver måned, når lønna deres ikke holder. Livsforsikringen vil lette den økonomiske byrden, når sorgen fargelegger alt.

*****

Jeg betalte faktisk livsforsikring for meg selv i ett år, fordi jeg misforsto forskjellen mellom livsforsikring og uføreforsikring. Når jeg innså forskjellen, byttet jeg over umiddelbart! Jeg håper dette lille innlegget vil kunne enten spare deg litt penger, eller sikre deg og din familie litt bedre.

Hvilken forsikringer syns du er viktigst?

#forsikring #personligøkonomi #økonomi

Budsjettet for mars

Budsjettet for mars er nå klart (hurra!) og det var klart før 1. mars. Det er en kjempe forbedring fra februar. Videoen hvor jeg avslutter februars budsjett hadde noen lydproblemer, derfor blir det ikke noen avslutningsvideo. I stedet for går jeg her igjennom februartallene før jeg lager marsbudsjettet.

Jeg har en ganske god grunn for å dele økonomien min så åpent som jeg gjør. Jeg baserer mine avgjørelser om økonomien min på hvordan økonomien min er akkurat nå. Det betyr ikke at det nødvendigvis er det rette for deg. Du har kanskje mye mindre gjeld, eller kanskje mer… Det kan hende du tjener mindre, du tjener kanskje mer. Uansett, med å se hvordan min økonomi er, viser jeg dere også hvorfor jeg velger å gjøre ting som jeg gjør.

Et eksempel for dette: Når jeg begynte å snakke med folk om økonomien min og forklarte hvordan jeg prioriterte å betale ned så mye på gjelden min, sa svært mange til meg at jeg heller burde investere, da dette ga en høyere avkastning. Dette er et råd som passer til de som har mindre gjeld enn meg og som passer mine rådgiveres økonomiske situasjon, ikke min. Nå visste ikke de hvor mye gjeld jeg faktisk hadde, og jeg vet jo ikke helt hva deres gjeldsnivå er. Men jeg vet at de tjener ganske mye bedre enn meg, derfor antar jeg.

Jeg vil ikke at dere skal anta. Jeg investerer kun 500 kr, fordi jeg har en såpass høy gjeldsgrad. Egentlig er jeg på grensen til å ikke burde investere noe i det hele tatt, men når dere ser på tallene mine, ser dere hvor mye av lønna mi som går til å betale lånene. Dere ser jeg ikke har så mye til overs.

Noen fordeler med budsjett:

  • Planleggingsverktøy for å oppnå mål
  • Verktøy for å prioritere målene
  • Oversikt over hva du faktisk bruker penger på
  • Småkroner blir ikke sløst men blir funnet og brukt for å oppnå mål fortere.
  • Reduserer sjansen for uheldige overraskelser.
  • Gir kontroll på et av de viktigste midlene vi har for å berike livene våre.

Vel, det er tekstbiten av dette blogginnlegget. Selve tallene ser dere nedenfor. 🙂

 

#budsjett #personligøkonomi #økonomi

Mars Utfordring: Matbudsjett på 1000 kr.

Matbudsjettet mitt har sakte men sikkert krøpet opp i beløp de siste tre – fire månedene. Matbudsjett er den kategorien som oftest har et overforbruk og som enklest kan reduseres, med litt planlegging og viljekraft.

Det skal jeg prøve denne måneden, en perfekt måned for å ‘redusere’ hvor mye jeg bruker på mat. Og det bør gå fint, av en enkle grunn: Etter planen skal jeg være vekkreist med jobb i to uker, hvor jeg legger ut for maten og den betales tilbake til meg av jobb.

De to utfordringene: 

Jeg oppdaget sist jeg var på jobbreise, at forbruket mitt egentlig ikke gikk ned tross gode og store måltider. Fordi jeg var på reise med kollegaer, stoppet vi i baren før vi dro å spiste, for å være sosial. Jeg kjøpte også varer på hotellet, når jeg ikke nådde å stikke innom butikken på andre siden av gata. Skal jeg klare meg med 1000 kr for hele måneden, må dette kuttes.

Utfordring 2 er at prosjektet jeg jobber med har hatt en del siste minuttet endringer, så skulle reiseplanene endre seg, vil mest sannsynlig det bli avgjort en uke før avreise. Det vil si at jeg må planlegge med å være hjemme hele måneden, for å ikke bruke opp alle pengene i begynnelsen av måneden.

Tidligere erfaring: 

Sommeren 2019 kjørte jeg Eksperiment: Ufør, hvor jeg i en måned forsøkte å leve med hva min uføretrygd ville blitt, dersom jeg skulle bli ufør uten uføreforsikring. Denne måneden var også matbudsjettet mitt på 1000 kr og jeg hadde MASSE mat igjen. (Bildene nedenfor tar deg med til Youtube-videoen om temaet)



Hva er strategien?

Jeg liker ikke å planlegge måltid, når det bare er jeg som spiser. Årsaken er at jeg ofte gjør om på planene mine i løpet av dagen, slik at middagen hjemme kanskje må slukes fordi jeg skal ut på noe, jeg blir kanskje invitert hjem til noen eller jeg kommer hjem kl 21, skrubsulten og bare en time til sengetid. I tillegg er det forstår jeg det ikke og syns derfor det er DØDSKJEDELIG!

Løsningen for meg er:

  • Handle inn proteinene jeg skal ha i meg og fryse disse ned posjonsvis. Frukt og grønt og andre varer som ikke kan fryses, handler jeg på en ukesbasis.
  • Jeg må også gå detaljert igjennom kjøleskap og frys, hva har jeg? Jeg vet blant annet at jeg har 800 g kjøttdeig.
  • Jeg er glad i Grandis men jeg trenger strengt tatt ikke spise en halv pizza til måltidet. Hvis jeg deler pizzaen i tre eller fire, kan jeg koke opp for eks. brokkoli og ha som en starter for å fylle ut måltidet, gjøre det sunnere og billigere. Dette kan jeg gjøre med flere ting (Sjokoladeboller som dessert for eksempel).
  • I sommer handlet vi inn til 32 måltider og jeg hadde ikke spist halvparten når måneden var over. Jeg kommer derfor til å handle til 10 måltider og prøve å holde dette til 250 kr.
  • De første to ukene, skal tilbehør handles for 250 kr. Halve matbudsjettet skal være igjen den 15. mars. På dette tidspunktet bør jeg ha en garantert oversikt over resten av måneden, hvorvidt jeg skal noe mer på jobbreise eller ikke.
  • Colaen må kuttes.

Balansen mellom hva er realistisk og hva jeg kan tvinge meg til å holde ut, ‘fordi det bare er en måned’ må holdes. Hvis ikke går det skjeis og det er en større sannsynlighet for at jeg gir opp. Jeg må derfor ha en gulrot for de 500 kr jeg sparer. Og den må være god. Kanskje jeg burde ha flere formål, for ikke alle trenger å være like motiverende, alltid.

  • 500 kr ekstra på boliglånet, for Eksperiment: boliglån. Bør redusere den månedlige kostnaden med 2 kroner.
  • 500 kr ekstra på studielånet. Vet dette skal være det siste lånet man betaler ekstra på, men jeg liker ikke hvordan rentene øker på dette lånet også. For ett år siden var det jeg betalte 2024 kr, nå er det 2080. 500 kr bør redusere det månedlige beløpet med 4 kr, og gjøre en liten opprunding av betalingen (til 2100 kr) mer utslagsgivende. Motivasjonen om at studielånte hadde en 6 % rente i 2003, er kraftig!
  • 500 kr for å kjøpe noe klær.
  • 500 kr for å invitere venner hjem.

Det bør være motivasjon for alle humørene jeg kan være i. Og da er det bare å begynne å planlegge. To dager igjen til utfordringen begynner!

Hva tenker du? Har du prøvd å kutte matbudsjettet ditt en måned?

#budsjett #personligøkonomi #matbudsjett #mathaul #månedsutfordring

11 grep for den som er økonomisk overveldet

Det er lett å bli overveldet av økonomi og mange av oss kjenner stress bare med tanken på ‘alt som må og bør gjøres’. Ta det med ro, jeg har lært de siste 10 årene, at ikke alt må gjøres med en gang! Faktisk, alt bør ikke gjøres med en gang. Multitasking fører nemlig til dårlig gjennomført arbeid, over hele linja.

Jeg har samlet sammen 11 ting jeg har gjort de siste 10 årene som har hjulpet meg senke skuldrene og få en bedre oversikt og overskudd i min egen økonomi. Nedenfor i teksten, ser du notatene jeg laget til videoen nederst, i videoen får du eksempler fra mitt eget liv.

  1. Kontanter: Se i kontoutskriften din fra en vanlig måned. Marker alle plassene du handler mat eller kjøper andre ting på en butikk. Regn sammen hvor mye dette er og ta ut halvparten i kontanter. Disse skal vare deg halve måneden MINST! Tips: Finn ut dagsbeløpet du har, med å dele det beløpet du har tatt ut på 15. Dag 1 får du ikke gå over dette beløpet. Dag 2 kan du bruke dette beløpet pluss det som ble til overs etter dag 1.
  2. Continue reading “11 grep for den som er økonomisk overveldet”

Gjeld og nettorapport, etter januar

Jeg drømmer om å bli gjeldsfri. Jeg drømmer om den dagen hvor 11 % av inntekten min ikke går til å betale renter for hva jeg har gjort i fortiden men betaler for fremtiden. Jeg vil investere i stedet for å betale renter, for blant annet å gi meg selv en bedre pensjon. En pensjon som forhåpentligvis starter i begynnelsen av 60-årene og ikke i slutten som er spådd.

For å holde meg selv i nakken og fokusert på dette målet, lager jeg disse gjeld og netto-rapportene. Da ser jeg utviklingen. Jeg vil sterkt anbefale at du også gjør det, selv om du ikke deler de med hele Norge og noen til.

Rapporten inneholder flere viktige tall, som alle til tider trengs, for å gi meg motivasjon og håp. Av og til må jeg se hvordan rentene har utviklet seg. Siden slutten av 2018 har rentene på både boliglån og studielån økt, litt etter litt. Og det gjør meg irritert! Irritert nok til å ville endre situasjonen min! Av og til må jeg se hvordan nettoen min har økt de siste tre årene, hvordan bevisste valg har gjort en jevn endring for meg igjennom perioden. Av og til må jeg se utgangspunktet, å se hvor jeg kom i fra og kjenne på hvor langt jeg har kommet.

I disse dager får jeg mye motivasjon med å se hva ekstrabetalingene på boliglån og studielån påvirker fremtidig betalinger. Jeg kjører Eksperiment: Boliglån i 2020, som blant annet betyr at jeg runder det jeg betaler til banken opp til 6000 kr, som neste måned betyr jeg betaler 1200 kr ekstra. Jeg kommer til å dokumentere endringene på boliglånet og jeg kaller serien “Eksperiment: Boliglån”


Eksperiment: boliglåns prosjektbeskrivelse 

Eksperiment: boliglåns excel ark for å demonstrere hvordan lånet endres ved grep.

Du finner alle innlegg (eksisterende og fremtidige, når de kommer) på denne siden.


Før jeg går videre vil jeg komme med en liten Obs, obs, advarsel:

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg begynte med økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Jeg håper at med å gi en innsikt i alle tallene jeg har å jobbe med, hvilke dårlige uvaner jeg har for daglig bruk av pengene, vil dere bli mer bevisst på hva som bør påvirke avgjørelsene du tar for din økonomi. Personlig økonomi er personlig.


Les mer om hvorfor jeg deler jeg mine tall åpent


La oss derfor se på de faktiske tallene fra januar.

Dette er første måned jeg rundet tallet opp til 6000 kr. Og som dere kanskje så på videoen for en stund tilbake på Eksperiment: boliglån januar resultat, ser dere hvordan det har litt å si. Litt. Her håper jeg det er litt som sandkornet som tipper haugen. Det er alltid det siste som avgjør. Dessverre glemte jeg å betale lånet til mamma og pappa i januar 🤦‍♀️ men nå har jeg satt dette på autobetaling. Det skal derfor ikke være et problem i fremtiden.

I tillegg til at boliglånsrenten har økt, har også renten på studielånet økt. Jeg har aldri vært særlig urolig for dette, da ‘alle’ sier studielånrenta alltid er lav og det er det beste lånet man kan ha. Og den har vært ‘historisk lav’ helt siden jeg var ferdig med studiene selv. MEN nå jeg har sett litt på rentehistorikken, da oppdaget jeg at den var 6 % i 2003! Det er ganske mye det! Derfor har jeg bestemt meg for å runde dette tallet opp til 2100 kr. Som ble gjort i februar. Det var jo bare 25 kr ekstra. En enkel flaske brus. Og jeg har sett at rentene har økt igjen, og i mars blir det bare 20 kr ekstra.

Et nytt år betyr en helt ny rad, for å holde oversikt over det nye året. Målet er å redusere lånet med 100.000 kr, tross høyere renter. Fra 2018 til 2019 har jeg betalt mer enn 3000 kr ekstra på renter, mens 2017 ikke er helt representativ, boliglånet ble inngått i slutten av mars. I år går jeg ut i fra at jeg kommer til å betale over 30.000 kr i renter, så det haster med å redusere beløpene.

Nytt, kortsiktig mål som vet jeg vil klare: I april vil jeg være under 1.355.656 kr. Da har jeg i hvert fall redusert lånene med 300.000 fra jeg fikk boliglånet til i dag.

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor tydeliggjør jeg dette i oversikten over nettoen. Det som er gøy å se er at i løpet av de siste 5 månedene, hvor jeg har investert 500 kr hver måned, har investeringene mine økt med over 5000 kr. Dvs en dobling av investeringene i denne perioden. Baksiden av medaljen er at jeg vet vi er i en oppgangsperiode og ting som går opp, kommer også ned igjen.

Jeg var på foredrag med Beate Engelschiøn (Link til hennes hjemmeside), som drifter Money Penny Norge på Facebook (link til fb siden), og hun sa ca det følgende:

En av de største feilene du kan gjøre er å ikke investere. Men det vanskeligste er å forbli investert!

Med dette mente hun at det er ganske enkelt å begynne å investere i oppgangstider men det å fortsette når det er nedgangstider, det er ikke lett. Selv dro hun frem et eget eksempel fra når hun først investerte i enkeltaksjer: Hun kjøpte de på 30 per aksje, hun solgte de på 20. Dvs med tap. Selskapet gikk ikke under og i dag koster de 180.

En siste ting å si om skjemaet over, når det kommer til nettoen min: Jeg inkluderer ikke boligen min i denne summen. Av et par årsaker: Jeg er usikker på hva jeg skal sette her. Skal jeg skrive hva jeg betalte for den, skal jeg skrive hva naboen solgte sin leilighet for nå nylig eller skal jeg skrive et ca tall? En annen årsak er at mens bolig er en del av nettoen min, må jeg jo bo en plass. Bare vit at med leiligheten ville nettoen vært litt på pluss-siden. Som ikke helt var tilfellet når jeg først kjøpte leiligheten.

Oppgangen av nettoen (Oransje linje) fortsetter, og snart er jeg på -før oppussings nivået. Hurra! Dette er ikke fordi jeg har spart opp over 100.000 som jeg brukte på oppussingen, men fordi jeg har spart litt og betalt ned mye på gjelden. Gjelden (blå linje) fortsetter å reduseres jevnt og trutt. Hvis dere ser i begynnelsen av gjeldslinja, er det et bratt hopp i oktober/november 2017. Dette var måneden jeg betalte inn 40.000 kr ekstra på boliglånet. Det utgjorde en stor forskjell på gjeldsnivået og hvordan rentene ble etterpå. Jeg kommer nok ikke til å klare å betale 40.000 kr ekstra dette året (med mindre jeg vinner noe lotto) men det er gøy å se tilbake og huske den dagen jeg gjorde de overføringene.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt.

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter januar.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Bekjennelser og budsjett

For en blogg og Youtubekanal som dreier seg mye om fordelene med budsjett, har ikke februar vært noe bra. For jeg ordnet ikke budsjettet før i går kveld. Og da (spoiler) har store deler av matbudsjettet gått med. Helt uten at jeg var klar over det, som dere kanskje kan se i første del av videoen. Jeg har ikke peiling på hvor mye jeg har brukt på mat, eller hvor ofte jeg har vært å handlet, så langt denne måneden! 🤦‍♀️

Men da blir denne måneden et forsøk/bevis på at vi kan budsjettere, selv om vi kommer sent igang eller faller av lasset litt.

Budsjettet mitt for februar 2020 ser slik ut:

#budsjett #personligøkonomi #økonomi

Hva er en årsoppgave, hva gjør den og hvorfor mottar vi de?

Hva er en årsoppgave, hvorfor mottar vi årsoppgaver og hva skal vi gjøre med de?

Årsoppgavene har poppet inn i mailen, i postkassen, på digipost og i banken siden begynnelsen av januar. Men hva er en årsoppgave og hvorfor mottar vi de?

En årsoppgave er en rapport om de økonomiske bevegelsene du har hatt mot en annen part, i løpet av fjoråret. Denne rapporten blir også sendt til skatteetaten og blir registrert i skattemeldingen. Det er derfor viktig at du kontrollerer tallene du mottar, for å oppdage feil tidlig.

Hvorfor er det viktig å oppdage feil tidlig? 

I løpet av våren skal skattetaten sjekke om du har betalt for mye eller for lite skatt. Eller kanskje akkurat det du skal betale. Kontrollerer du tallene nå, før etaten konkluderer noe, vil ikke dette føre til noen forsinkelser med eventuelle tilbakebetalinger eller redusering av en eventuell skattesmell. Og hvorfor ikke sjekke tallene nå umiddelbart, når du allikevel må sjekke tallene på ett eller annet tidspunkt. Oppdager du feil på skattemeldingen, er det mer komplisert å korrigere det. Da må du selv korrigere skattemeldingen og du må be de som har sendt feilen til skatteetaten, sende en korrigering. Det er derfor mye enklere å korrigere før.

Hvem sender årsoppgaver til oss? 

Alle som rapporterer lønn eller betaler penger til oss i en ‘offisiell kapasitet’, som betaler oss renter eller som vi betaler renter til, og de som på ett eller annet vis kan gi oss skattelette, skal sende årsoppgaver til oss og skatteetaten. Det vil si at jeg har mottatt årsoppgave fra arbeidsgivere, banker jeg har kontoer i, for investeringene mine, for lånene mine, fra borettslaget (fellesgjeld og fellesformue) og for donasjonene jeg har gitt til godkjente veldedige organisasjoner.

Tenk igjennom hvem som har pleid å sende årsoppgaver til deg, hvem som burde sende årsoppgaver og se om du har mottatt fra disse. Jo mer erfaring du har, jo lettere er det å huske hvem som burde sende.

Hva skal vi gjøre med årsoppgavene?

Sjekk det du har mottatt, hvorvidt det er korrekt eller ikke. Dersom det er noe som ikke helt stemmer, ta kontakt med de som har sendt deg årsoppgaven og forklar hva du mener er feil. De som har sendt deg årsoppgaven vil da undersøke og så sende eventuelle endringer til skattetaten.

For min egen del, mangler jeg en årsoppgave fra en veldedig organisasjon jeg gir penger til, som jeg vet jeg får skattelette fra. Jeg må derfor sjekke om de har fødselsnummeret mitt registrert korrekt, undersøke om årsoppgaven kanskje er sendt feil, og hvis de mangler fødselsnummeret, får jeg det registrert og ber de sende informasjonen til skatteetaten.


Lurer du på om din donasjon til nasjonal eller internasjonal veldedig organisasjon eller trossamfunn gir skattefradrag? Sjekk ut lista her. (Link til skatteetaten).


Hvordan korrigere feil?

Som jeg skrev over, ta kontakt med de som har sendt informasjonen til deg og til skatteetaten. Å få det korrigert før skatteetaten konkluderer med noe, sparer dere alle for tid.

Må jeg ta vare på årsoppgavene?

Ja og nei. Er jeg helt ærlig, har jeg aldri tatt skikkelig vare på årsoppgavene jeg har mottatt på brev, etter jeg har sjekket hva som står på de. Ulempen med dette, er at det ikke er like lett å huske hvem som skal sende årsoppgaver til meg i fjor og det er mer tungvindt å sjekke hva tallene var tidligere år. Alle tallene du finner på årsoppgaven skal også stå på skattemeldingen din, så skulle du lure, kan du gå til tidligere skattemeldinger for å finne de. Det er bare litt mer komplisert. Jeg ser for eksempel at jeg skulle tatt vare på meldingene fra borettslaget, da disse inneholder en god del informasjon om mine penger som jeg ikke har kontroll på selv. Det hadde vært interessant å lett kunne sammenligne fellesgjelden og fellesformuen, spesielt siden dette er noe jeg ikke har noe kontroll over selv.

********

Årsoppgavene er noe jeg i åresvis har ignorert, som jeg brant meg litt på i fjor. Jeg hadde merket at jeg manglet en årsoppgave fra en frivillig organisasjon som jeg donerer til, men tenkte det ikke var så farlig. Helt til jeg leste skattemeldingen min. Fordi jeg da tok kontakt med organisasjonen i en travel tid, tok det en god stund før jeg fikk bekreftelse på at de nå hadde informasjonen min og de hadde sendt korrigeringer til skatteetaten. Dette var unødvendig stress og jeg har ingen planer om å gjenta dette i år.

Har du tenkt på hvem som burde sende deg årsoppgave og kanskje har glemt det? Og hva er den største feilen du har opplevd på skattemeldingene? Legg det igjen i kommentarfeltet nedenfor.

#skatteetaten #årsoppgave #skattemelding #skatt #kortoggodt