Økonomiske vinn og tap, uke 7

Dette er en post jeg har lyst å ha fast på mandagene, for å gå igjennom uken som har vært å se på de økonomiske vinn og tap som har vært. Dette tror jeg kan hjelpe meg med å følge budsjettet, regnskapet oppdatert og økonomien i bevisstheten min.

Mine økonomiske vinn:

  1. Jeg syklet for første gang i år til jobb med El-sykkelen min. Det har vært frost mandag, tirsdag og onsdag, torsdag syklet jeg, og på fredagen dro vi til Hunnedalen etter jobb. Jeg har virkelig ikke lyst til å sykle hjem på søndag med en stor fjellsekk på ryggen, så skal jeg bruke bil. De dagene jeg sykler sparer jeg 70 kr for busspenger (to enkeltbilletter). 
  2. Jeg har brukt mindre penger enn 50 kr dagen. 
  3. Jeg har vært i Hunnedalen på vakt med Røde Kors, så da får jeg fjelluft, pause fra byen og maten er betalt. 

Mine økonomiske tap: (Og denne uken er det dyrt, men nødvendig). 

  1. Dette punktet skulle egentlig vært på økonomisk vinn, hadde det ikke gått galt. Det handler om en bussbillett. Denne måneden og uken har jeg ikke kjøpt månedskort, ettersom jeg hadde tenkt å begynne å sykle denne uken. På onsdagen når jeg dro til jobb kjøpte jeg en enkelt billett som vanlig, 35 kr, uten å tenke på ettermiddagen. Den ettermiddagen skulle jeg på visning, som gjorde at jeg måtte ha to bussbilletter på ettermiddagen. Hadde jeg på morgenen kjøpt dagsbillett, hadde det kostet 90 kr. Tre enkeltbilletter er 105 kr. MEN tenkte jeg, jeg må jo ikke være så lenge på visningen, kanskje jeg klarer å komme meg tilbake for å bussen videre innenfor 1 time etter kjøp. Jeg gikk på visningen, og jeg gikk tidlig fra den for å nå bussen. Jeg hadde god tid trodde jeg, men når jeg kom på bussholdeplassen, viste det seg at bussen ikke gikk der i fra, jeg måtte bort til neste bussholdeplass, og da var jeg for sen! Så jeg hoppet ombord i en annen buss som kunne ta meg til en annet holdeplasspunkt for å ta en annen buss, men disse bussene kom dit samtidig, så jeg nådde ikke den. Til slutt hoppet jeg på en buss, fire minutter før billetten gikk ut, som pleier å gå hjem. Det viste seg at den gikk siste tur for dagen, og stoppet halvveis, midt i ingensteders. Og da var bussbilletten gått ut! 
  2. Dette er den store OJ-en. De siste ukene har jeg hatt hodepine og vondt i øynene hver dag, og jeg mistenkte at jeg måtte få meg databriller. Dette hadde ikke gjort noe, for det får jeg dekket av jobben. På torsdagen var jeg hos optiker, og fikk sjekket synet. Det viste seg at jeg ikke trengte databriller, jeg trengte nye briller! Jeg kjøpte meg nye briller i oktober 2015, mindre enn 1,5 år siden! Vanlige briller dekker jobben ikke! Det ble litt billigere siden jeg ønsker å beholde rammene jeg har, men det ble enda over ca 3500 kr for to glass og undersøkningen. Ja, det er veldig nødvendig å ha rett styrke i brillene, og jeg er kjempe sliten i både hode og øynene nå, mens jeg skriver dette. Men det er enda sure penger å betale når jeg betalte over 7000 kr for 1,5 år siden. 

Dette har vist meg igjen hvor viktig det er med en buffer konto. Dette hadde vært Murphy som gikk til angrep på det dyreste jeg eier, bortsett fra pc-en og mobilen. Hadde jeg ikke hatt de pengene på den kontoen hadde Murphy satt fotkrok på meg, jeg måttet ha lånt penger for å få råd til å kjøpe de glassene! Nå er det sure penger, men det gjør ikke mer vondt enn irritasjonen over øyner som ikke vil fungere som de skal. 

Har du en buffer konto? 

#bufferkonto #økonomi #nyebriller #Vinnogtap #sykletiljobben #elsykkel #sparepenger #busstur #overskogoghei #ikkesåsmart #dårligplanlegging

Mine 2017 mål

Alle har jo et eller annet ‘mål’ vil jeg tro, selv om jeg ikke kan si at mine de siste 7 årene har vært noe annet en å være lykkelig, bidra til samfunnet gjennom å være aktiv i Røde Kors og spare penger. Men jeg har i det siste lurt på om man kan være lykkelig når man ikke utvikler seg noe. Jeg tror ikke det. Og for å utvikle seg selv, må man ha vilje og et mål om å gjøre det.

I tillegg til å ha et mål, må man også ha noe konkret å måle det opp i mot. Og et tidsperspektiv. Målet jeg har hatt om å spare penger har vært alt for diffust. Setter man av 50 kr i måneden så har man jo egentlig spart penger, og målet er nådd, siden det ikke sa noe om hvor mye. Jeg hadde litt over 1 år hvor jeg gikk å fikk ansiktsbehandlig hver måned. Jeg ønsket å holde det til under 1000 kr hver gang, slik at jeg kunne spare 2000 kr av lønnen min. Men så trengte jeg en ny krem, kanskje til og med to og da gikk prisen raskt opp til 1500 om ikke 2000 kr. Allikevel tenkte jeg; jeg sparte jo enda penger. Jeg hadde jo tross alt enda 1000 kr jeg satte i banken, og det var sparing.

Etter å ha lest og sett på Youtube, har jeg kommet frem til at for kunne utvikle meg (som trist nok ikke har vært et mål), må jeg ha konkrete målsetninger og en konkret plan for å komme meg dit.

Økonomiske mål:

  1. Spare/Betale ned på lån (Studie og bolig) med 100 000 kr. Renten kommer i tillegg. 
  2. Fortsette å budsjettere og holde regnskapet
  3. Skaff en ekstra inntekt. Sommerjobb 1 er allerede i boks. 
  4. Når leiligheten er kjøpt, innen 2 uker ha kontroll på de vanligste økonomiske utgiftene som kjøpet vil medføre hver måned og i løpet av året. Hva er ekstrautgiftene?   
  5. Aldri gå over 250 kr i måneden på bøker. Koster en bok over dette, må det har blitt spart inn i så kalte Roll-over fra tidligere måneder. 
  6. Lar en ønskeliste, slik at bursdagsgavene og julegavene er en gode.  
  7. Hold Bufferkonten til 100 000 kr

Selvutviklings mål: 

  1. Les en fagbok i måneden, om økonomi eller selvutvikling. Skriv en bokanmeldelse om denne. 
  2. Begynn på Fransk igjen. Hver uke jobb minst 1 time med fransken. 
  3. Planlegg for videreutdanning/Kveldskurs. Hva er interessant, hva vil det koste, hvorfor vil jeg videreutvikle meg her, hva kan det bidra med?  
  4. Fortsett å skriv i bloggen og hold ut med det! Tre innlegg i uken og kom til det punktet hvor jeg skriver 1 uke på forhånd. Jobb med planlegging av innlegg. 

Profesjonelle mål:

  1. Få en fast jobb. Dersom nåværende jobb ikke blir noe videre (bør være klar innen juni), sett i gang å søk etter nye jobber. 
  2. Få ekstra inntektskilder som har muligheten til å videreutvikles til noe spesielt. 
  3. Søk om å gå på videregående førstehjelp for å få bedre førstehjelpkompetanse. 
  4. Tørr å vis frem denne bloggen. Jobb med den hele året for å prøve å utvikle det til noe. Om bare forbedring av skriveegenskapene mine. 
  5. Være med på 1/3 av alle leteaksjoner i byen, og 1/4 av alle leteaksjoner i utmark. Dette krever planlegging og forberedelser. 

Helsemål: 

  1. Sykle til jobben minst 4 dager i uken, med mindre vær, sykdom eller annen aktivitet etter jobb hindrer det. 
  2. Drikk mer vann og mindre brus. (Sier jeg med et glass brus ved siden av meg)
  3. Gå ned opp til 7 kg. Gjør det gjennom mindre porsjoner mat og bevegelse. 
  4. Spis minst 2 vegetarmiddager i uken. Begynn når flyttet til egen leilighet, (og lager mat til kun meg selv)

Har du satt opp mål for 2017?

#2017mål #mål #personligemål #økonomiskemål #profesjonellemål #helsemål #selvutviklingsmål #budsjettere #fastjobb #sykletiljobben #kjøpeleilighet #betalenedlån #betalelån #bufferkonto 

Begynnelsen på slutten… (Eller slik jeg hadde oppfattet det)

Så jeg der sto jeg, med de rundt meg enten foreldre allerede, eller på vei, mens jeg bodde hjemme for å spare penger. Og med min arbeidsstilling nede i 50 % det siste halve året, så ble det ikke spart så mye penger heller.

Men flammen var blitt tent under føttene mine.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg hev meg rundt, søkte på masse jobber til jeg fikk drømmejobben. Jeg falt så og si inn i flere stillinger, sånn omtrent samtidig. I mai hadde jeg begynt å jobbe over 100 % Jeg vet ikke helt hvor mange prosent jeg jobbet, (det hadde kanskje noen som var skikkelig voksne hatt kontroll over), men jeg hadde en deltidsstilling som var på noen av formiddagene, lørdag og søndag og en stilling som jeg kunne gå til på ettermiddagene og de hele hverdagene jeg ikke jobbet på formiddagen.

Sånn som jeg falt jeg inni disse jobbene, falt jeg også inni dette med planlegging. Jeg ble helt avhengig av kalenderen min på mobilen, for å kunne holde dagene mine separert. På det verste måtte jeg se på kalenderen for å huske hva jeg hadde gjort for to dager siden. I løpet av juni hadde jeg fire dager fri, hvorav to av de ble brukt til frivillig arbeid med Røde Kors Hjelpekorps, og en av de andre dagene feiret den eldste nevøen min bursdagen sin. Juli var lignende, bare da hadde jeg også Sanitetsvakt på Gladmaten i Stavanger alle fire kveldene, som gjorde at jeg trappet ned litt på arbeidet disse dagene. Når jeg går tilbake å ser på kalenderen er jeg ganske stolt faktisk. Jeg fikk gjort mye i sommer. (Jeg fikk også noen episoder med svimmelhet, men det var ikke så farlig)

Nå skal det sies at jeg hadde god motivasjon. Stillingene var alle middeltidlig, hvor to sluttet i august og den siste i september og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre etterpå. Det var lurt å spare opp penger til å leve etter dette også. I løpet av sommeren klarte jeg å sette 49 000 kr til side, som gjorde buffer-kontoen min godt.

Men jeg ble ikke arbeidsledig i september. I slutten av august fikk jeg et tilbud fra den ene plassen jeg hadde jobbet på, om jeg ville være med på et prosjekt de trengte litt hjelp med. Det var opprinnelig et par måneder, utvidet til ut året og er nå utvidet enda litt lengre. Her har jeg hatt muligheten til å jobbe overtid, som igjen har gjort at jeg har klart å spare ytterlige 62 000 kr. Halvparten av dette er ubrukte feriepenger, som jeg kunne få utbetalt siden jeg bare har jobbet middeltidlige kontrakter i år.

Alt i alt, tross 4 måneder med 50 % stillinger, har jeg tjent omtrent like mye som året før.

Og det aller beste? Jeg hadde spart over 100 000 på 8 måneder. Det viste seg at det å være bevist om penger faktisk lønnet seg. Det å planlegge gjorde livet lettere Kunne det å planlegge et budsjett føre til enda i sparing? Jeg begynte å prøve i oktober.

#sparing #budsjett #snartvoksen #tamegsammen #misunnelig #travelt 

På vei inn i voksenlivet, 13 år på overtid

Det er ikke lett, det å trå inn i voksenlivet men nå syns jeg det er på tide. Jeg er rett og slett stein-klar. Det begynte å gro når lillesøstera mi annonserte at hun var gravid, og jeg måtte innse at hun ikke ville bli en ung mor. Min LILLE søster, skulle få sin første baby rett rundt sin 29 års dag. Og hvor var jeg?

Jo, jeg bor på barndomshjemmet mitt, hos mine foreldre, og sparer penger for å kjøpe leilighet. Men det er dyrt, og det er vanskelig å gjøre det selv.

Det er unnskyldningen jeg har gitt meg selv de siste 7 årene, at det er så og si umulig å kjøpe leilighet når man er singel, så hvorfor bry seg? Derfor jeg har vært fornøyd med sparingen min. Med 8000 kr satt til sides i måneden, betydde det enda at jeg hadde penger nok til ungkvinnes-livet, som egentlig ikke er så utadvent som man kunne håpet på.

For når de fleste venninnene har fått både en og to babyer (om ikke tre og fire), man selv er innadvent og blir sliten av å treffe nye folk, så er det veldig lett å bare bli værende hjemme på kveldene. Mens de er hjemme med unger og mann så kan jeg ‘slappe av’ og å ‘ta det rolig’, som er mye bedre å si enn å innrømme at man er redd for å gå ut, for å oppdage at alle andre ungkvinnene der ute plutselig er blitt så mye yngre enn en selv og man har flere tegn som sier det er på tide å bli voksen.

Så skjedde det, det jeg egentlig hadde ventet på. Når jeg ikke lengre kunne komme med unnskyldninger. Først kjøpte Lillesøstera seg et hus. Ikke leilighet, men et HUS. Et stort hus, med flere soverom, to stuer, flott kjøkken, rett utenfor sentrum i byen. De kunne ha folk som sov over, som fikk eget gjesterom, og de har spisebord som passet til mer enn 6 personer. Akkurat et år etter de flyttet inn, ble de gravid.

Jeg skal være ærlig, det stakk litt i meg. Jeg var selvfølgelig kjempe glad; nevøen min er 1 av de 2 skjønneste nevøene i verden, men lillesøstra mi var klar til å bli skikkelig voksen, og det var ikke jeg. Det hjalp ikke at bestevenninnen også forlot meg i de unges rekker bare to måned senere med å informere meg om at hun også var gravid.

Jeg sto der, småforlatt av mine to nærmeste i kjønn og alder, hvor de ble skikkelig voksne og jeg var igjen.

Nå kommer dette frem veldig deprimerende, men det er det jeg lenge har følt at å bli voksen var. Deprimerende og kjedelig. Det krevde planlegging, og å sette seg mål. Det krevde at man jobbet med noe over lengre tid, og var målbevist. Man måtte begrense seg, og budsjettere og man måtte stå ansvarlig for det man hadde gjort.

Jeg har kommet langt de siste 9 månedene, men akkurat det, å stå ansvarlig for noe, skremmer meg litt enda. Allikevel er jeg kommet meg litt lengre, for jeg har oppdaget at det jeg har kontroll over, det kan jeg godt stå ansvarlig for. Det jeg ikke har kontroll over… ufffff! Men kanskje, med å jobbe videre med meg selv, så kan jeg komme til det punktet hvor jeg føler meg sikker nok til å ikke bli skremt av den sentingen; Stå ansvarlig for.

Følg med, kanskje vi kan lære noe av hverandre.